Leksikon:Båtleie: Forskjell mellom sideversjoner

'''Båtleie''' eller ''båtlott''. Ved sesongfiskeriene i Nord-Norge fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se ''[[Leksikon:lott|lott]]'') eller en sedvanemessig leie, især for mindre båter. Det vanlige var at båteier var identisk med høvedsmannen, og b. var da den eneste godtgjørelse han fikk ut over vanlig karslott. I eldre tid betaltes gjerne ekstra segellott, i nyere tid dro man stundom ett garn som segelleie. Båtleie endret seg en del med tid og sted. En fembøring kunne få 1/2 eller 2/3 lott og gjerne fisken av ett garn, åttringen 1/3–1/2 lott. Deltok åttringen i et seinotlag (se ''[[Leksikon:synkenot|synkenot]]'') var det ofte 1 lott til fordeling på 4 båter. Ved fast hyre kunne åttringen få 8–12 speciedaler, fembøringen 12–30 speciedaler (1870). Fra [[Finnmark]] på 1600-tallet kjennes båtleie på 3 våger fisk årlig. For håkjerringfiske og Ishavs­fangst gjaldt andre regler enn i det regulære kystfisket, idet båten gjerne holdt redskap, undertiden også kost; dessuten var det ofte tale om større og dyrere fartøy. En spesiell form for båtleie forekom i Finnmarksværa, der en del handelsmenn drev stor utleie av båter til tilreisende fiskere fra [[Nordland]] og [[Troms]]. Her ble det gjerne beregnet 10% eller 1/2 lott for åttring og 1/7 av bruttoen for fembøring; dessuten sikret eieren seg ofte forkjøpsrett til fangsten. {{sign|H.D.B.}}