Leksikon:Båttyper

Båttyper. Jæren dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske b. De viktigste ulikhetene var flg.:

Østnorske b. var helt av eik; i Rogaland og Hordaland var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket Sogn-Nordmøre samt i Salten ble det bare brukt furu, og fra Trøndelag til og med Rana hovedsakelig gran.

Østnorske b. hadde forholdsvis mange, smale og tykke bordganger, og alle sammenføyninger var gjort med trenagler; særlig på Vestlandet var bordgangene tynnere og svært brede (bare tre bordganger i de minste båtene). Spantene var festet med trenagler mens bordgangene var klinket med jernsøm.

Østnorske b. var brede og dype i forhold til lengden; de var regnet for å være tungrodde, men var gode seilere. Vest- og nordnorske b. var lengre, smalere og lettere.

I hvert fall fra 1700-tallet hadde østnorske b. spri-rigg (spriseil, fokk (og klyver)), mens alle vestnorske og nordnorske båter førte råseil til fram mot midten av 1800-tallet, enkelte typer helt til slutten av årh. Jf. seil.

På Øst- og Sørlandet var årene forholdsvis bredbladete og lå i tolleganger på esingen. Til vest- og nordnorske b. hørte smalere åreblad, og årene hvilte i keiper som var plassert på forskjellige måter på esing eller ripe.

Samisk bygde b. skilte seg ut fra de øvrige især ved at de var sydd sammen (med sener, vidjer el. l.) helt uten bruk av nagler, og ved at avstanden mellom spantene var betydelig mindre (ca. 1/2 m) enn det som ellers var vanlig (ca. 1 m). På Østlandet ble de ulike båtstørrelsene helst kalt lislebåt, mellombåt og storebåt e.l.; i resten av landet var graderingen finere:

2 par årer, 2 rom: færing (dvs. fire-æring), i Lofoten, Vesterålen og lenger nord kalt kjeks.

2 par årer, 2 rom og 1 halvrom (fiskerom, ballastrom, hundsrom): halvtredjerømming, hundromsbåt eller -færing, hundsrømming. Denne og foregående type var vanlig hjemmebåt og ble brukt til ærend, småfiske osv.

3 par årer, 3 rom: seksring, seksæring, tre­roring, trerømming. Dette var alt i alt den van­ligste b. langs kysten.

3 par årer, 3 rom og 1 halvrom: halvfjerdsrømming, halvfjerming.

4 par årer, 4 rom: fireromsbåt, firing, firkeiping, firroring, firrømming; i eldre tid også åttring, åttæring. Kunne ta 10 tønner last.

4 par årer, 4 rom og 1 halvrom: halvfemtrømming, lestabåt, (Trøndelag; den kunne ta 12 tønner = 1 lest), storfiring (Trøndelag); i eldre tid også åttring, åttæring; dessuten kalt kobbroms­båt, kobring, skottkeiping.

5 par årer, 5 rom: femkeiping, femrømming, tikeiping, tiæring, åttring (som i 1800-årene etter hvert ble bygd større og utstyrt med et ekstra årepar, men som likevel beholdt den eldre betegnelsen). Jf. tendring.

6 par årer: sekskeiping, seksroring. Jf. fem­børing.

(A. Coldevin: Rana bygdebok I s. 290f., II s. 77; J. Hernes: Båttyper; Fosen hist.-lags årb. 1967 s. 57f.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.