Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Baroni'''. I Norge fantes det bare ett baroni, [[Rosendal baroni]], som ble opprettet i [[1678]] for den danske adelsmann [[Ludvig Rosenkrantz]]. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i [[Kvinnherad]] samlet rundt setegårdene Sem, Mel og Hatteberg. Ved [[Axel Rosenkrantz]]’ død i [[1723]] falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i [[1749]] status av ''[[Leksikon:stamhus|stamhus]]'' ( | '''Baroni'''. I Norge fantes det bare ett baroni, [[Rosendal baroni]], som ble opprettet i [[1678]] for den danske adelsmann [[Ludvig Rosenkrantz]]. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i [[Kvinnherad]] samlet rundt setegårdene [[Sem setegård|Sem]], [[Mel setegård|Mel]] og [[Hatteberg setegård|Hatteberg]]. Ved [[Axel Rosenkrantz]]’ død i [[1723]] falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i [[1749]] status av ''[[Leksikon:stamhus|stamhus]]'' (se dette). Familien Hoff-Rosencrone innehadde baroniet med friherrelige rettigheter fram til [[1837]], da baroniet i henhold til adelsloven av [[1821]] ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (jamfør ''[[Leksikon:fideikommiss|fideikommiss]]'') ble i [[1929]] skjenket til [[Universitetet i Oslo]] og opprettet som en egen stiftelse. | ||
Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, | Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, blant annet birkerett (se ''[[Leksikon:birk|birk]]''), men disse særrettene var begrenset til baroniets gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til [[1853]]/[[1857]]. [[Leksikon:sorenskriver|Sorenskriver]]en for [[Hardanger]] og [[Voss]] førte egne tingbøker for baroniet. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for Rosendal, som også hadde egen [[Leksikon:lensmann|lensmann]]. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} |