Leksikon:Bastu

Bastu, ettroms bygning, oftest laftet, oppr. til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i middelalderen og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i b., og fra kirkelig hold ble det bl.a. av den grunn drevet sterk agitasjon mot b.bading fra 1400-tallet av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av syfilis i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i b. På den tiden begynte derfor skikken med b.bading å avta, og på 1800-tallet ­forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk b. etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt. B. var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (pall, m., hjell, m.), av og til også langs den ene gavlveggen. Da b. ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre. I Nord-Norge ble b. gjeninnført som badehus i forbindelse med den kvenske innvandringen fra ca. 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av samer og nordmenn. Her forekom b. både for ­enkeltgårder og som bygdebad for større områder. H.D.B./H.W.