323 359
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Beskjermelsesbrev''' ble fra slutten av middelalderen vanlig betegnelse på kongelige vernebrev ({{gno.}} ''varnaðabréf'' eller ''verndarbréf''). Vernebrevet ga ekstra kongelig beskyttelse av brevmottakerens rettigheter. Mellom beskjermelsesbrev og | '''Beskjermelsesbrev''' ble fra slutten av middelalderen vanlig betegnelse på kongelige vernebrev ({{gno.}} ''varnaðabréf'' eller ''verndarbréf''). Vernebrevet ga ekstra kongelig beskyttelse av brevmottakerens rettigheter. Mellom beskjermelsesbrev og privilegiebrev kunne grensen være flytende idet mange beskjermelsesbrev har hatt til hensikt å sikre privilegier. Det er likevel vanlig å sondre mellom beskjermelsesbrev og privilegiebrev alt etter innholdet i brevet: I beskjermelsesbrevene har den kongelige beskyttelsen vært hovedsaken, men selve privilegiet har vært hovedinnholdet i privilegiebrevene. (J. Agerholt, ''KLNM'' XIII sp. 467, jf. G.A. Blom: ''Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387'', s. 18ff.) | ||
Beskjermelsesbrevsinstitusjonen går i Norge tilbake til [[høymiddelalderen]], da kongene etter pavelig mønster begynte å utstede vernebrev for kirkelige institusjoner, først og fremst til sikring av eiendom. Senere i middelalderen ble det også vanlig å gi kongelig beskyttelse til enkeltpersoner eller grupper av personer, som f.eks. hirdmenn eller utenlandske kjøpmenn og håndverkere. I senmiddelalderen ble det også utstedt kongelige vernebrev for bygdelag og landsdeler, som f.eks. Østerdalen og Jemtland. Som en spesialgruppe av vernebrev må en kunne regne de brevene som ga drapsmannen kongens beskyttelse, enten midlertidig eller varig, de såkalte ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev|grids- og landsvistbrev]]'' (s.d.). | Beskjermelsesbrevsinstitusjonen går i Norge tilbake til [[høymiddelalderen]], da kongene etter pavelig mønster begynte å utstede vernebrev for kirkelige institusjoner, først og fremst til sikring av eiendom. Senere i middelalderen ble det også vanlig å gi kongelig beskyttelse til enkeltpersoner eller grupper av personer, som f.eks. hirdmenn eller utenlandske kjøpmenn og håndverkere. I senmiddelalderen ble det også utstedt kongelige vernebrev for bygdelag og landsdeler, som f.eks. Østerdalen og Jemtland. Som en spesialgruppe av vernebrev må en kunne regne de brevene som ga drapsmannen kongens beskyttelse, enten midlertidig eller varig, de såkalte ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev|grids- og landsvistbrev]]'' (s.d.). | ||