Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenket og skrevet forkortelser helt ut.
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Beskjermelsesbrev''' ble fra slutten av middelalderen vanlig betegnelse på kongelige vernebrev ({{gno.}} ''varnaðabréf'' eller ''verndarbréf''). Vernebrevet ga ekstra kongelig beskyttelse av brevmottakerens rettigheter. Mellom beskjermelsesbrev og privilegiebrev kunne grensen være flytende idet mange beskjermelsesbrev har hatt til hensikt å sikre privilegier. Det er likevel vanlig å sondre mellom beskjermelsesbrev og privilegiebrev alt etter innholdet i brevet: I beskjermelsesbrevene har den kongelige beskyttelsen vært hovedsaken, men selve privilegiet har vært hovedinnholdet i privilegiebrevene. (J. Agerholt, ''KLNM'' XIII sp. 467, | '''Beskjermelsesbrev''' ble fra slutten av [[middelalderen]] vanlig betegnelse på kongelige vernebrev ({{gno.}} ''varnaðabréf'' eller ''verndarbréf''). Vernebrevet ga ekstra kongelig beskyttelse av brevmottakerens rettigheter. Mellom beskjermelsesbrev og privilegiebrev kunne grensen være flytende idet mange beskjermelsesbrev har hatt til hensikt å sikre privilegier. Det er likevel vanlig å sondre mellom beskjermelsesbrev og privilegiebrev alt etter innholdet i brevet: I beskjermelsesbrevene har den kongelige beskyttelsen vært hovedsaken, men selve privilegiet har vært hovedinnholdet i privilegiebrevene. (J. Agerholt, ''KLNM'' XIII sp. 467, jamfør G.A. Blom: ''Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387'', s. 18ff.) | ||
Beskjermelsesbrevsinstitusjonen går i Norge tilbake til [[høymiddelalderen]], da kongene etter pavelig mønster begynte å utstede vernebrev for kirkelige institusjoner, først og fremst til sikring av eiendom. Senere i middelalderen ble det også vanlig å gi kongelig beskyttelse til enkeltpersoner eller grupper av personer, som | Beskjermelsesbrevsinstitusjonen går i Norge tilbake til [[høymiddelalderen]], da kongene etter pavelig mønster begynte å utstede vernebrev for kirkelige institusjoner, først og fremst til sikring av eiendom. Senere i middelalderen ble det også vanlig å gi kongelig beskyttelse til enkeltpersoner eller grupper av personer, som for eksempel hirdmenn eller utenlandske kjøpmenn og håndverkere. I [[senmiddelalderen]] ble det også utstedt kongelige vernebrev for bygdelag og landsdeler, som for eksempel [[Østerdalen]] og [[Jemtland]]. Som en spesialgruppe av vernebrev må en kunne regne de brevene som ga drapsmannen kongens beskyttelse, enten midlertidig eller varig, de såkalte ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev|grids- og landsvistbrev]]'' (se dette). | ||
Beskjermelsesbrev for institusjoner mistet stort sett sin betydning etter [[reformasjonen]], da alle vernebrevene for kirkelige institusjoner som følge av den kirkelige nyordningen ble satt ut av kraft. Men beskjermelsesbrev for enkeltpersoner ble utstedt ennå så sent som ved slutten av 1600-tallet (''NKB'' 1661 nr. 153, 1665 nr. 263, 1668 nr. 247). Slike individuelle beskjermelsesbrev synes oftest å være blitt innrømmet i gjeldssaker hvor debitor har vært hardt presset av sine kreditorer. I denne sammenhengen framtrer derfor beskjermelsesbrev som et vanlig moratorium. {{sign|S.I.}} | Beskjermelsesbrev for institusjoner mistet stort sett sin betydning etter [[reformasjonen]], da alle vernebrevene for kirkelige institusjoner som følge av den kirkelige nyordningen ble satt ut av kraft. Men beskjermelsesbrev for enkeltpersoner ble utstedt ennå så sent som ved slutten av 1600-tallet (''NKB'' 1661 nr. 153, 1665 nr. 263, 1668 nr. 247). Slike individuelle beskjermelsesbrev synes oftest å være blitt innrømmet i gjeldssaker hvor debitor har vært hardt presset av sine kreditorer. I denne sammenhengen framtrer derfor beskjermelsesbrev som et vanlig moratorium. {{sign|S.I.}} | ||