Leksikon:Beskjermelsesbrev

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. jun. 2008 kl. 22:45 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: Beskjermelsesbrev ble fra slutten av middel­alderen vanlig betegnelse på kongelige vernebrev (gno. varna∂abréf eller verndarbréf). Vernebrevet ga ekstra kongelig beskyttelse av brevmo...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Beskjermelsesbrev ble fra slutten av middel­alderen vanlig betegnelse på kongelige vernebrev (gno. varna∂abréf eller verndarbréf). Vernebrevet ga ekstra kongelig beskyttelse av brevmottakerens rettigheter. Mellom b. og privilegiebrev kunne grensen være flytende idet mange b. har hatt til hensikt å sikre privilegier. Det er likevel vanlig å sondre mellom b. og privilegiebrev alt etter innholdet i brevet: I b. har den kongelige beskyttelsen vært hovedsaken, men selve privilegiet har vært hovedinnholdet i privilegiebrevene. (J. Agerholt, KLNM XIII sp. 467, jf. G.A. Blom: Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387, s. 18ff.)

B.institusjonen går i Norge tilbake til høymiddelalderen, da kongene etter pavelig mønster begynte å utstede vernebrev for kirkelige institusjoner, først og fremst til sikring av eiendom. Senere i middelalderen ble det også vanlig å gi kongelig beskyttelse til enkeltpersoner eller grupper av personer, som f.eks. hirdmenn eller utenlandske kjøpmenn og håndverkere. I senmiddelalderen ble det også utstedt kongelige vernebrev for bygdelag og landsdeler, som f.eks. Østerdalen og Jemtland. Som en spesialgruppe av vernebrev må en kunne regne de brevene som ga drapsmannen kongens beskyttelse, enten midlertidig eller varig, de såkalte grids- og landsvistbrev (s.d.).

B. for institusjoner mistet stort sett sin betydning etter reformasjonen, da alle vernebrevene for kirkelige institusjoner som følge av den kirkelige nyordningen ble satt ut av kraft. Men b. for enkeltpersoner ble utstedt ennå så sent som ved slutten av 1600-tallet (NKB 1661 nr. 153, 1665 nr. 263, 1668 nr. 247). Slike individuelle b. synes oftest å være blitt innrømmet i gjeldssaker hvor debitor har vært hardt presset av sine kreditorer. I denne sammenhengen framtrer derfor b. som et vanlig moratorium. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.