Leksikon:Birk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.
Ingen redigeringsforklaring
m (Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.)
Linje 1: Linje 1:
'''Birk''', betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt birketingets jurisdiksjon. Birkerett kalles den retten birkeherren eller birkepatronen hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt [[birkeskriver]] eller birkefogd, og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før [[Christian V]]’s tid, selv om det etter [[reformasjonen]] nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte ''[[Leksikon:Klosterlen|klosterlenene]]'' (s.d.). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske adelen, i likhet med den danske, fikk ''[[Leksikon:hals- og håndsrett|hals- og håndsrett]]'' (s.d.) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli [[1646]]. Dessuten opprettet [[Hannibal Sehested]] 9 birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]], og fikk ingen betydning.
'''Birk''', betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt ''birketingets'' jurisdiksjon. ''Birkerett'' kalles den retten ''birkeherren'' eller ''birkepatronen'' hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt ''[[birkeskriver]]'' eller ''birkefogd'', og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før [[Christian V]]’s tid, selv om det etter [[reformasjonen]] nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte ''[[Leksikon:Klosterlen|klosterlenene]]'' (se dette). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske [[Leksikon:adel|adelen]], i likhet med den danske, fikk ''[[Leksikon:hals- og håndsrett|hals- og håndsrett]]'' (se dette) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli [[1646]]. Dessuten opprettet [[Hannibal Sehested]] 9 birk i [[1649]], men disse ble avskaffet allerede i [[1651]], og fikk ingen betydning.


Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde flg. gods birkerett i kortere el. lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), Lysekloster (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)
Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).)


Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården Hatte­berg og setegårdene Sem og Mel med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av Tønsberg amt (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den ut­øvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kgl. konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistrats­personer.
Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatte­berg]] og setegårdene [[Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den ut­øvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistrats­personer.


Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (s.d.). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grev­skaps­­tiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jf. lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[C.5. no. lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign|S.I.}}
Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grev­skaps­­tiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer