323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).) | Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene [[Larvik grevskap|Larvik]] ([[1671]]) og [[Griffenfeldt grevskap|Griffenfeldt]]/[[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] ([[1673]]/[[1684|84]]), samt [[baroniet Rosendal]] ([[1678]]). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i [[1821]]. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til [[1853]]/[[1857]] (likeså [[Lysekloster gods]]). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: [[Svanø]] (fra 1685), [[Lysekloster]] (1661) og [[Halsnø kloster]] (1661).) | ||
Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner. | Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården [[Hatteberg]] og setegårdene [[Sem (Tønsberg)|Sem]] og [[Mel]] med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter [[Brunla amt]], og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av [[Tønsberg amt]] (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som ''[[Leksikon:amt|amt]]'', bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner. | ||
Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign|S.I.}} | Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i [[1821]] ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: ''Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821'', s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, [[Christian 5. norske lov]] 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i [[Statsarkivet i Oslo]].) {{sign|S.I.}} | ||