Leksikon:Bismervekt: Forskjell mellom sideversjoner

'''Bismervekt''' omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fete­varer. Grunnenheten var ''[[Leksikon:Mark|(bismer)mark]]'', som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kg.

I annen halvdel av 1500-tallet ble ''[[Leksikon:Mark kølnsk|kølnsk vektstandard]]'' i en viss utstrekning lagt til grunn for bismervektsystemet, bl.a. ved en herredagsretterbot fra 1580 (NHD II s. 108–110); etter den skulle bis­mere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bis­mere, innrettet etter eldre norsk bismervekt, skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 ''[[Leksikon:mark kølnsk|mark kølnsk]]'' (s.d.) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.

Ved forordn. 1. mai [[1683]] og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet (se ''[[Leksikon:skålvekt|skålvekt]]'' II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, dvs. 1 bismerpund = 5,997 kg.

Lov av 28. juli [[1824]] justerte mark-vekten til 249,056 g, dvs. 1 bismerpund = 5,977 kg.

Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som iflg. Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at bismervekt og ''[[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt]]'' (s.d.) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kg mellom de to typer pund. Først ved forordn. 1683 ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.