Leksikon:Blåseinstrumenter: Forskjell mellom sideversjoner

Fløyter av tre og bein har vært brukt fra [[middelalderen]] til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.

Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.

Sekkepipe er nevnt i Norge på 1600-tallet, men var lite utbredt på 1700- og 1800-tallet.

De eldste rørbladinstrumenter skal visstnok være de med enkelt rørblad. Skalmeien, som er kjent i Norge fra 1500-tallet, hadde imidlertid dobbelt rørblad. Den ble på slutten av 1600-tallet benyttet i militæret. Fra 1750 overtok klarinetten, som hadde enkelt rørblad, skalmeiens plass. Skalmeie-varianten pommer utviklet seg til obo, som hadde dobbelt rørblad, og på 1700-tallet ble instrumentet så populært i militæret at alle blåsere i militærmusikken ble kalt hoboister. Fagott, også kalt dulsian og basson, hadde også dobbelt rørblad og ble flittig brukt i militærmusikken og av [[Leksikon:bymusikantene|bymusikantene]] på 1700-tallet.

Av trompetinstrumenter kom sinke, også kalt kornett, og trombone, også kalt basun, til Norge på 1600-tallet og ble mye benyttet av [[Leksikon:stadsmusikantene|stadsmusikantene]] og i kirken. Trompet var i første rekke et militærintrument på 1600- og 1700-tallet i Norge. Valthornet, også kalt fransk horn og krumbogen, ble mest benyttet i konserter på 1700-tallet. {{sign|M.R.}}