Leksikon:Blåseinstrumenter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skalmeier
Ill.: K.R.

Blåseinstrumenter, eller aerofoner (av gr. aer, luft og fone, stemme), deles inn fløyte- og rørbladinstrumenter og trompet.

Fløyter av tre og bein har vært brukt fra middelalderen til i dag med navn som sejefløyte, hyrdefløyte og sjøfløyte. Likeledes har dyrehorn, også kalt bukkehorn og tuterhorn, vært brukt til gjeting og som signalinstrument. Lur nevnes flere steder i Magnus Lagabøtes hirdskrå fra 1270-åra som signalinstrument.

Blokkfløyta, også kalt snabelfløyte og nebbfløyte, ble populær på 1700-tallet. Tverrfløyta ble på 1700-tallet vanlig i orkestermusikk, men den hadde vært i bruk i militæret fra 1500-tallet. I militæret ble den kalt pibe, og spesielt var sveitserfløyta populær, en liten tverrfløyte som på 1800-tallet ble erstattet av piccolofløyta.

Sekkepipe er nevnt i Norge på 1600-tallet, men var lite utbredt på 1700- og 1800-tallet.

De eldste rørbladinstrumenter skal visstnok være de med enkelt rørblad. Skalmeien, som er kjent i Norge fra 1500-tallet, hadde imidlertid dobbelt rørblad. Den ble på slutten av 1600-tallet benyttet i militæret. Fra 1750 overtok klarinetten, som hadde enkelt rørblad, skalmeiens plass. Skalmeie-varianten pommer utviklet seg til obo, som hadde dobbelt rørblad, og på 1700-tallet ble instrumentet så populært i militæret at alle blåsere i militærmusikken ble kalt hoboister. Fagott, også kalt dulsian og basson, hadde også dobbelt rørblad og ble flittig brukt i militærmusikken og av bymusikantene på 1700-tallet.

Av trompetinstrumenter kom sinke, også kalt kornett, og trombone, også kalt basun, til Norge på 1600-tallet og ble mye benyttet av stadsmusikantene og i kirken. Trompet var i første rekke et militærintrument på 1600- og 1700-tallet i Norge. Valthornet, også kalt fransk horn og krumbogen, ble mest benyttet i konserter på 1700-tallet. M.R.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.