323 355
redigeringer
(Ny side: Borgermester, betegnelse på byrådets, senere magistratens (s.d.), formann. Etter ty. forbilde ble det etablert b.stillinger i de større norske byene på 1400–1500-tallet, først sønna...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Borgermester, betegnelse på byrådets, senere magistratens (s.d.), formann. Etter | '''Borgermester''', betegnelse på byrådets, senere [[Leksikon:Magistrat|magistratens]] (s.d.), formann. Etter tysk forbilde ble det etablert borgermesterstillinger i de større norske byene på 1400–1500-tallet, først sønnafjells, hvor det omtales borgermester i [[Oslo]] ([[1439]]) og [[Tønsberg]] ([[1444]]), [[Marstrand]] ([[1485]]), [[Sarpsborg]] (1489), [[Oddeval]] ([[1508]]), dernest nordafjells med [[Bergen]] ([[1528]] eller [[1536]]) og [[Trondheim]] ([[1549]]) og [[Stavanger]] [[1558]] (S. Grieg ''KLNM'' II sp. 162f.). Selve året for innføringen av borgermesterstillingene kjenner vi ikke. Det var vanligvis to borgermestere i byens råd, men det kunne også forekomme bare en om gangen. | ||
Framveksten av | Framveksten av borgermesterstillingene gjenspeiler byenes stadig sterkere preg av kommuner etter midten av 1300-tallet, da byrådet overtok mer og mer av byens indre styre til fortrengsel for kongelige tjenestemenn. Men til forskjell fra mange tyske byer som oppnådde stor grad av autonomi i forhold til fyrstemakten, bevarte de norske byrådene båndet til kongemakten. Knut Helle hevder således at «... den kongelige kontrollen (kommer særlig klart til uttrykk) ...i at byrådet i Bergen aldri i middelalderen fikk borgermestre som ledere. Det var kongens tjenestemenn, i første rekke lagmannen, som fungerte som rådsformenn.» (''Bergen Bys Historie'' I s. 343.) Det var trolig kongen eller kongens representant (lensherren) som i kongens navn utnevnte rådmenn og godkjente borgermestervalg. Vi vet ellers ikke mye om borgermestertilsettingene før 1550. | ||
Liksom bygdekommunen var den norske bykommunen kjennetegnet ved sitt relativt nære forhold til kongemakten, og inntil et stykke ut på 1500-tallet ser det ut til at det sosiale rekrutteringsgrunnlaget for de ledende posisjoner i by- og bygdekommunen også har vært mye den samme, nemlig et elitesjikt av bygdekakser/lavadel med sterke innbyrdes slektsbånd (se adel). (Men enkelte utenlandske navn forekommer også blant | Liksom bygdekommunen var den norske bykommunen kjennetegnet ved sitt relativt nære forhold til kongemakten, og inntil et stykke ut på 1500-tallet ser det ut til at det sosiale rekrutteringsgrunnlaget for de ledende posisjoner i by- og bygdekommunen også har vært mye den samme, nemlig et elitesjikt av bygdekakser/lavadel med sterke innbyrdes slektsbånd (se ''[[Leksikon:adel|adel]]''). (Men enkelte utenlandske navn forekommer også blant borgermestere og rådmenn i senmiddelalderen.) Fra dette sosiale sjiktet kom også de fleste lagmennene, og før reformasjonen medlemmene av domkapitlene, samt flere biskoper. | ||
Borgermesteren var i den første tiden å betrakte som en borgerlig tillitsmann, og var kanskje, som Arnved Nedkvitne hevder, mye av en ærestittel for de best ansette medlemmene av byrådet (''Oslo bys historie'' I s. 252). Men borgermesterstillingen fikk stadig større administrativ betydning utover 1500-tallet. Eldste borgermester har vanligvis ført tilsyn med byadministrasjonen, utstedt offentlige dokumenter på byens vegne, utnevnt lagrettemenn og registrert nykommere i byen. Mot slutten av 1500-tallet økte kongemaktens kontroll med bykommunen og ved innlemmelsen av byrådet i det kgl. embetsverk etter 1660 ble borgermesteren kgl. embetsmann. I flere av de mindre norske byene kom magistratsforretningene til å bli administrert av en borgermester, mens det i de større byene var et kollegium av borgermestere. Fra 1665 ble den eldste borgermester i [[Stiftsbyer|stiftsbyene]], en tid også i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] og [[Skien]], kalt for ''[[Leksikon:president|president]]'' (s.d.). Med formannskapsloven av 1837 ble magistratens, og dermed borgermesterens, enestående stilling som byøvrighet betydelig svekket. Forholdet mellom statens og kommunens organer i byene forble imidlertid lenge noe uklare. Borgermesterstillingen ble omgjort til en rent kommunal stilling i 1921–22, da det også ble åpnet for å tilsette borgermester i de større landkommunene. I 1938 ble borgermesternavnet erstattet med [[rådmann]]. {{sign|S.I.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]] |
redigeringer