Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Retter rødlenke.
m (Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.) |
m (Retter rødlenke.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
På [[1600-tallet]] ser vi at borgerskap er blitt ervervet ved at den nye borgeren avla ed til kongen og byens myndigheter, det vil si byrådet – senere ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (se dette) – og betalte en avgift til byens kasse. Deretter ble han innført i byens protokoll, og det ble utstedt en skriftlig bevitnelse på hans borgerskap, ''borgerbrevet''. Enkelte byer førte egne borgerbøker, for eksempel [[Bergen]], hvor vi har bevart borgerruller helt tilbake til [[1500-tallet]]; andre steder kunne borgerne bli ført inn i den vanlige rettsprotokollen. Kravet om borgerskap ble i løpet av 1500-tallet gjort allment gjeldende for den som ville drive borgerlig næring i en by. Betingelsen for å oppnå borgerskap var vanligvis at den nye borgeren var i besittelse av en minsteformue. Man kunne bare være borger i én by. Derimot ble det bare i Bergen krevd at vedkommende skulle være bofast i byen. | På [[1600-tallet]] ser vi at borgerskap er blitt ervervet ved at den nye borgeren avla ed til kongen og byens myndigheter, det vil si byrådet – senere ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (se dette) – og betalte en avgift til byens kasse. Deretter ble han innført i byens protokoll, og det ble utstedt en skriftlig bevitnelse på hans borgerskap, ''borgerbrevet''. Enkelte byer førte egne borgerbøker, for eksempel [[Bergen]], hvor vi har bevart borgerruller helt tilbake til [[1500-tallet]]; andre steder kunne borgerne bli ført inn i den vanlige rettsprotokollen. Kravet om borgerskap ble i løpet av 1500-tallet gjort allment gjeldende for den som ville drive borgerlig næring i en by. Betingelsen for å oppnå borgerskap var vanligvis at den nye borgeren var i besittelse av en minsteformue. Man kunne bare være borger i én by. Derimot ble det bare i Bergen krevd at vedkommende skulle være bofast i byen. | ||
Kravet om borgerskap ble fra slutten av 1500-tallet i og med oppkomsten av ''[[Leksikon:ladesteder|ladesteder]]'' (se dette) til et krav fra borgerne om å monopolisere all borgerlig næringsdrift til byene. Alle som ville drive en borgerlig næring i et underliggende ladested, måtte ta borgerskap i nærmeste by. Dette betydde en bremse, om enn ikke noen hindring på framveksten av nye byer, selv om kravet langt på vei ble anerkjent av statsmakten. Byprivilegiene av [[1662]] (Medd. no. RA I) understreket byenes monopolstatus i forhold til omliggende ladesteder, og kravet om borgerskap fikk sitt komplementære uttrykk gjennom opprettelsen av privilegerte interesseområder for byene, såkalte ''[[Leksikon: | Kravet om borgerskap ble fra slutten av 1500-tallet i og med oppkomsten av ''[[Leksikon:ladesteder|ladesteder]]'' (se dette) til et krav fra borgerne om å monopolisere all borgerlig næringsdrift til byene. Alle som ville drive en borgerlig næring i et underliggende ladested, måtte ta borgerskap i nærmeste by. Dette betydde en bremse, om enn ikke noen hindring på framveksten av nye byer, selv om kravet langt på vei ble anerkjent av statsmakten. Byprivilegiene av [[1662]] (Medd. no. RA I) understreket byenes monopolstatus i forhold til omliggende ladesteder, og kravet om borgerskap fikk sitt komplementære uttrykk gjennom opprettelsen av privilegerte interesseområder for byene, såkalte ''[[Leksikon:cirkumferens|cirkumferenser]]'' (se dette). | ||
Borgerskap som et viktig ledd i et sentralt regulert næringsliv holdt seg inntil slutten av [[1830-årene]] da systemet slo sprekker under innflytelse av økonomisk liberalisme og politisk demokrati. Gjennom en rekke lover ble flere næringer gjort uavhengige av borgerskap. Eksempelvis kan nevnes [[håndverksloven av 15. juli 1839]], [[loven om handelen på landsbygda av 28. september 1857]] og 26. mai 1866 og [[loven om utskipningsrett av 15. juni 1882]]. Også de politiske forrettighetene borgerskap hadde innebåret, for eksmepl deltagelse i byens «kommunale liv», ble avskaffet i løpet av 1800-tallet. | Borgerskap som et viktig ledd i et sentralt regulert næringsliv holdt seg inntil slutten av [[1830-årene]] da systemet slo sprekker under innflytelse av økonomisk liberalisme og politisk demokrati. Gjennom en rekke lover ble flere næringer gjort uavhengige av borgerskap. Eksempelvis kan nevnes [[håndverksloven av 15. juli 1839]], [[loven om handelen på landsbygda av 28. september 1857]] og 26. mai 1866 og [[loven om utskipningsrett av 15. juni 1882]]. Også de politiske forrettighetene borgerskap hadde innebåret, for eksmepl deltagelse i byens «kommunale liv», ble avskaffet i løpet av 1800-tallet. | ||