276 462
redigeringer
Leksikon:Borgerskap: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Noen rettelser og ny lenke.) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Borgerskap''' brukes både om ''borgerrett'' ( | '''Borgerskap''' brukes både om ''borgerrett'' ([[latin]] ''jus civitatis''), det vil si de rettsforhold som ga en person status av borger i en by, og som sosial gruppebetegnelse, det vil si fellesbetegnelse på alle borgere i landet (borgerstanden) eller i en [[by]]. | ||
'''I.''' Borgerskap gjorde innehaveren delaktig i byens privilegier samtidig som vedkommende påtok seg fellesskapets plikter, ''de borgerlige pålegg''. Gjennom borgerskap fikk vedkommende blant annet lovlig atkomst til å drive såkalt borgerlig næring, han ble stilt under byens lov og ble valgbar til byens tillitsverv. I Norge forekommer begrepet | '''I.''' Borgerskap gjorde innehaveren delaktig i byens privilegier samtidig som vedkommende påtok seg fellesskapets plikter, ''de borgerlige pålegg''. Gjennom borgerskap fikk vedkommende blant annet lovlig atkomst til å drive såkalt borgerlig næring, han ble stilt under byens lov og ble valgbar til byens tillitsverv. I Norge forekommer begrepet borgerskap første gang i en udatert retterbot for Bergen fra [[Håkon V]]’s tid. Der heter det at ingen kan få drive næring i byen før de har vært for lagmannen og rådmennene og fått borgerskap, sverget staden troskap og blitt innskrevet i stadsboken (''NglL'' III s. 211). Senere stilles et tilsvarende krav om borgerskap i [[Oslo]]s privilegier av [[1346]] og [[1358]]. Borgerskap kan således sies å være et [[senmiddelalderen|senmiddelalderfenomen]], som dels henger sammen med utenlandsk innflytelse, dels med de norske byenes omdannelse til kommuner. | ||
På [[1600-tallet]] ser vi at borgerskap er blitt ervervet ved at den nye borgeren avla ed til kongen og byens myndigheter, det vil si byrådet – senere ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (se dette) – og betalte en avgift til byens kasse. Deretter ble han innført i byens protokoll, og det ble utstedt en skriftlig bevitnelse på hans borgerskap, ''borgerbrevet''. Enkelte byer førte egne borgerbøker, for eksempel [[Bergen]], hvor vi har bevart borgerruller helt tilbake til [[1500-tallet]]; andre steder kunne borgerne bli ført inn i den vanlige rettsprotokollen. Kravet om borgerskap ble i løpet av 1500-tallet gjort allment gjeldende for den som ville drive borgerlig næring i en by. Betingelsen for å oppnå borgerskap var vanligvis at den nye borgeren var i besittelse av en minsteformue. Man kunne bare være borger i én by. Derimot ble det bare i Bergen krevd at vedkommende skulle være bofast i byen. | På [[1600-tallet]] ser vi at borgerskap er blitt ervervet ved at den nye borgeren avla ed til kongen og byens myndigheter, det vil si byrådet – senere ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (se dette) – og betalte en avgift til byens kasse. Deretter ble han innført i byens protokoll, og det ble utstedt en skriftlig bevitnelse på hans borgerskap, ''borgerbrevet''. Enkelte byer førte egne borgerbøker, for eksempel [[Bergen]], hvor vi har bevart borgerruller helt tilbake til [[1500-tallet]]; andre steder kunne borgerne bli ført inn i den vanlige rettsprotokollen. Kravet om borgerskap ble i løpet av 1500-tallet gjort allment gjeldende for den som ville drive borgerlig næring i en by. Betingelsen for å oppnå borgerskap var vanligvis at den nye borgeren var i besittelse av en minsteformue. Man kunne bare være borger i én by. Derimot ble det bare i Bergen krevd at vedkommende skulle være bofast i byen. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Klasserommet}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Borgerskap|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Borgerskap|{{PAGENAME}}]] | ||