Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Borgervæpning'''. Fra [[middelalderen]] av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (''NglL''. II s. 207). Kongens representant i byen, [[gjaldker]]en, senere ''[[Leksikon:byfogden|byfogden]]'', skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. [[Byloven]]s bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede bymenn fra Bergen en viktig innsats under befrielsen av Trøndelag i [[1564]]. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste | '''Borgervæpning'''. Fra [[middelalderen]] av hadde alle våpenføre menn i byen hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar (''NglL''. II s. 207). Kongens representant i byen, [[gjaldker]]en, senere ''[[Leksikon:byfogden|byfogden]]'', skulle regelmessig avholde våpenting for å påse at lovens bestemmelser om våpenhold ble overholdt. [[Byloven]]s bestemmelser ble aldri formelt opphevet, og det var vanlig på 1500–1600-tallet at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Eksempelvis gjorde væpnede [[Leksikon:borgerskap|bymenn]] fra [[Bergen]] en viktig innsats under befrielsen av [[Trøndelag]] i [[1564]]. Imidlertid ble disse korpsene oppløst så snart krigstilstanden opphørte; de større byene greide seg med sine faste [[garnison]]er i fredstid. Først på [[1700-tallet]] ble det opprettet faste borgerkorps i de norske byene. Reglement for denne borgervæpning fulgte etter hvert (jamfør forordning 22. oktober [[1701]], post 1 §§ 10–12, 24. januar 1710, post 1 § 2 (for Bergen), 12. februar 1745 (for [[Kristiania]]), [[Leksikon:reskript|reskript]] 8. august samme år (for andre byer), reskript 23. september 1763 (for [[Trondheim]]) og 8. mai 1767 (for [[Kristiansand]]), kongelig resolusjon av 27. februar 1801 (for alle byene i riket)). Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av [[1800-tallet]]. Borgervæpning ble avskaffet ved lov av 28. mai [[1881]]. | ||
I fred fungerte borgervæpningen som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, | I fred fungerte borgervæpningen som ordensvern og brannvern, mens den i krig var beregnet på lokalt forsvar av byen. De faste borgerkorpsene som ble opprettet på 1700-tallet, sto under byens overøvrighet, det vil si [[amtmann|stiftamtmannen]], men også magistraten hadde stor innflytelse over borgervæpningen. Blant annet kunne magistraten tilsette offiserer ved borgervæpningen. I spissen for borgervæpningen sto en såkalt ''stadshauptmann''; han var vanligvis også formann for de ''[[Leksikon:eligerte menn|eligerte menn]]'' (se dette). Under stadshauptmannen sto lavere offiserer som ''stadsmajorer'', ''stadskapteiner'' og ''stadsløytnanter''. Det ble opprettet en egen domstol som skulle pådømme tjenesteforsømmelser i borgervæpningen, ''[[Leksikon:borgervæpningskrigsretten|borgervæpningskrigsretten]]'' (se dette). Forsamlinger av borgerkorpsene kunne undertiden anta karakter av alminnelige borgermøter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt. | ||
Arkivsakene etter borgervæpningene finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. {{sign|S.I.}} | Arkivsakene etter borgervæpningene finnes i magistratsarkivene. Av arkivsakene kan nevnes ruller over borgerkorpsene, gjenparter av utnevnelser, korrespondanse om reglement og tjenestesaker. {{sign|S.I.}} | ||