Leksikon:Bue: Forskjell mellom sideversjoner

Bue og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I middelalderen hørte b. med til den alminnelige utrustningen hos alle våpen­føre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer Hirdskråen (1270-årene) at skutilsveinene i tillegg til ridder­utrustningen skal ha enten hånd-b. (handboghe) eller lås-b. (lasboghe, d.e. armbrøst, s.d.). De ­lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde hånd-b. med tre eller to tylfter piler (brodda) (NglL II s. 427). At hånd-b. fortsatt var et viktig krigsvåpen på 1300-tallet skulle de engelske langbueskytterne komme til å demons­trere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet kom likevel andre håndskytevåpen, som armbrøsten og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge hånd-b. fra slagfeltet.

Hånd-b. holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med hånd-b., øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-­årene en betydelig trussel mot lensherrenes knekter. Ennå så sent som i 1520 skal Christian II ha krevd utlevert de svenske bøndenes hånd-b. (KLNM II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med b. på Jemtlandsseglet fra begynnelsen av 1300-tallet (gråverk var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele 1600-­tallet var b. vanlig ved ekorn­jakt i Norge. S.I.

Hos samene skal b. og p. som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av 1700-tallet fantes det fortsatt to typer b. hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Hand-b. var en bøyel med stram snor og lang pil. Fot-b., også kalt flits-b. og horn-b., var en enkel armbrøst (s.d.) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne b.typen ble helst brukt til pelsdyfangst. H.D.B.