Leksikon:Døpefont: Forskjell mellom sideversjoner

Døpefont, (lat. fons, kilde eller brønn), kirke­inventar til bruk for oppbevaring av dåpsvann og utførelse av dåp (s.d.). I middelalderen var d. tilpasset dåpsformen, enten hel neddykking av ­barnet, noe som forutsatte en dyp d.skål (cuppa), eller overøsing, som krevde grunnere skål men høyere d. Egne lokk er også kjent. D. kan være i stein eller tre, og mange eldre d. har egne tappehull for dåpsvann i bunnen. Etter hvert som overøsingsdåp ble vanlig, begynte man også å plassere egne dåpsfat i messing eller sølv i de gamle d., mens nye d. ble utformet som holdere av dåpsfat. D. og dåpsvann (s.d.) ble i middelalderen innviet en gang i året (benedictio fontis). D. var plassert ved kirkens hovedinngang, en tradisjon som mange steder besto til lenge etter reformasjonen, selv om det etter hvert ble vanligere å sette den fremme i kirkens kor. Særlig fra 1700-tallet er også kjent egne baldakiner eller «hus» over og rundt d.

I folketradisjonen kjennes forestillinger om at d. kunne brukes i helbredende øyemed. A.B.A.