Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Daler''', fork. for ''[[Leksikon:joachimsdaler|joachimsdaler]]'' (s.d.), som var det nærmeste forbildet for dalermynten i Danmark-Norge. Det må skjelnes mellom ''riksdaler species'' som var hovedmynt [[1544]]–[[1813]], ''riksbankdaler'' ([[1813]]–[[1816|16]]) og ''speciedalder'' ([[1816]]–[[1875|75]]), samt ''slettdaler'' og ''riksdaler kurant''. | '''Daler''', fork. for ''[[Leksikon:joachimsdaler|joachimsdaler]]'' (s.d.), som var det nærmeste forbildet for dalermynten i Danmark-Norge. Det må skjelnes mellom ''riksdaler species'' som var hovedmynt [[1544]]–[[1813]], ''riksbankdaler'' ([[1813]]–[[1816|16]]) og ''speciedalder'' ([[1816]]–[[1875|75]]), samt ''slettdaler'' og ''riksdaler kurant''. | ||
I. ''Riksdaler species'' (''speciedaler'', ''enkendedaler'', ''stykkdaler'') var en sølvmynt med finvekt 25–26 g, i Danmark slått første gang [[1537]]. I 1544 ble riksdaler satt i spissen for myntsystemet i [[Danmark-Norge]] (kalt ''[[Leksikon:gyldengroschen|gyldengroschen]]'', s.d.). Riksdaler med det norske riksvåpenet ble tidligst preget i [[1546]] (trolig i [[København]]) av sølv fra [[Gullnes gruver]] i [[Seljord]]. | '''I.''' ''Riksdaler species'' (''speciedaler'', ''enkendedaler'', ''stykkdaler'') var en sølvmynt med finvekt 25–26 g, i Danmark slått første gang [[1537]]. I 1544 ble riksdaler satt i spissen for myntsystemet i [[Danmark-Norge]] (kalt ''[[Leksikon:gyldengroschen|gyldengroschen]]'', s.d.). Riksdaler med det norske riksvåpenet ble tidligst preget i [[1546]] (trolig i [[København]]) av sølv fra [[Gullnes gruver]] i [[Seljord]]. | ||
Riksdaler ble utmyntet med til dels lange mellomrom; bl.a. var det ingen utmynting mellom [[1696]] og [[1765]]. Antall riksdaler i omløp sto derfor ikke i rimelig forhold til massen av sirkulerende småmynt. De riksdaler som ble slått, hadde imidlertid gjennom hele tidsrommet fram til 1813 et forholdsvis fast sølvinnhold, og mynten ble dermed en stabil verdimåler, i motsetning til skillemynten som stadig fikk sølvinnholdet redusert. Konsekvensen var at riksdaler stadig gikk til overkurs i forhold til småmynt (jf. ''[[Leksikon:oppgjeld|oppgjeld]]''), til tross for at dens skilling-tall etter hvert ble økt ved kgl. forordninger. | Riksdaler ble utmyntet med til dels lange mellomrom; bl.a. var det ingen utmynting mellom [[1696]] og [[1765]]. Antall riksdaler i omløp sto derfor ikke i rimelig forhold til massen av sirkulerende småmynt. De riksdaler som ble slått, hadde imidlertid gjennom hele tidsrommet fram til 1813 et forholdsvis fast sølvinnhold, og mynten ble dermed en stabil verdimåler, i motsetning til skillemynten som stadig fikk sølvinnholdet redusert. Konsekvensen var at riksdaler stadig gikk til overkurs i forhold til småmynt (jf. ''[[Leksikon:oppgjeld|oppgjeld]]''), til tross for at dens skilling-tall etter hvert ble økt ved kgl. forordninger. | ||