322 874
redigeringer
Leksikon:Diplom: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|Diplom}} | {{allmenning|Diplom}} | ||
'''Diplom''' (av {{gr.}} ''diploma'', | '''Diplom''' (av {{gr.}} ''diploma'', egentlig det som er lagt sammen, som er dobbelt) bruker vi som fellesbetegnelse på middelalderbrev. Diplom er normalt rettslige aktstykker oppsatt etter bestemte regler. (Strengt tatt hører således ikke privatbrevene hjemme blant diplomene. Men de ytterst få slike som finnes fra [[middelalderen]] regner vi likevel som diplom.) | ||
Da brev med påstått middelaldersk opphav utover 1500–1600-årene ofte ble lagt fram som hjemmelsdokumenter i retten, både i Norge og ute i Europa, oppsto det et behov for å kunne skille de ekte brevene fra de falske. (Middelalderens brevskrivere var ofte spesialister på å lage falske dokumenter, ikke minst gjaldt dette kirkens menn.) Dette praktisk-juridiske behovet ga støtet til [[diplomatikk]]en, dvs. vitenskapen om hvordan middelalderbrev ble satt opp og utformet, som ble utviklet Frankrike i andre halvdel av 1600-tallet. Diplomatikken regnes gjerne som en såkalt historisk hjelpevitenskap. | Da brev med påstått middelaldersk opphav utover 1500–1600-årene ofte ble lagt fram som hjemmelsdokumenter i retten, både i Norge og ute i Europa, oppsto det et behov for å kunne skille de ekte brevene fra de falske. (Middelalderens brevskrivere var ofte spesialister på å lage falske dokumenter, ikke minst gjaldt dette kirkens menn.) Dette praktisk-juridiske behovet ga støtet til [[diplomatikk]]en, dvs. vitenskapen om hvordan middelalderbrev ble satt opp og utformet, som ble utviklet Frankrike i andre halvdel av 1600-tallet. Diplomatikken regnes gjerne som en såkalt historisk hjelpevitenskap. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Grovt sett skjelnes det gjerne mellom to typer diplomer, ''charta'' og ''notitia''. Charta er brev som i seg selv er å regne som rettslige disposisjoner. Retterbøter, skipaner og forordninger, m.a.o. brev av lovs karakter, hører til charta-kategorien. Notitia derimot er bare vitnemål om en rettshandling, som f.eks. gårdsalg, arveskifter, rettsforlik o.l. Vi har bevart tusenvis av slike notitia eller vitnebrev nettopp fordi folk har hatt behov for å ta vare på dem som hjemmelsdokumenter. Mens vitnebrevene helst har sitt opphav i lokalsamfunnet, er charta-diplomene primært levninger etter øvrighetens virksomhet, etter kongemakt og kirke. | Grovt sett skjelnes det gjerne mellom to typer diplomer, ''charta'' og ''notitia''. Charta er brev som i seg selv er å regne som rettslige disposisjoner. Retterbøter, skipaner og forordninger, m.a.o. brev av lovs karakter, hører til charta-kategorien. Notitia derimot er bare vitnemål om en rettshandling, som f.eks. gårdsalg, arveskifter, rettsforlik o.l. Vi har bevart tusenvis av slike notitia eller vitnebrev nettopp fordi folk har hatt behov for å ta vare på dem som hjemmelsdokumenter. Mens vitnebrevene helst har sitt opphav i lokalsamfunnet, er charta-diplomene primært levninger etter øvrighetens virksomhet, etter kongemakt og kirke. | ||
Mellom [[1300]] og [[1550]] er diplom uten sidestykke de viktigste kildene vi har til norsk historie. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', som ifølge planen fra [[1840-årene]] vil romme alle norske middelalderbrev når det en gang blir ferdig, har satt grensen for norske diplom oppad ved [[1570]]. Selv om vi altså ikke regner de senere brev som diplom, fortsetter på sett og vis den middelalderske diplomtradisjonen ut gjennom [[1600-årene]]. Det er da også gitt ut et egen samling brev fra [[Fyresdal]], som ledd i en påtenkt topografisk serie under ''Diplomatarium Norvegicum''. Og denne publikasjonen rommer brev fra langt inn på [[1700-tallet]]. Tusenvis av salgsbrev, skiftebrev, domsbrev | Mellom [[1300]] og [[1550]] er diplom uten sidestykke de viktigste kildene vi har til norsk historie. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', som ifølge planen fra [[1840-årene]] vil romme alle norske middelalderbrev når det en gang blir ferdig, har satt grensen for norske diplom oppad ved [[1570]]. Selv om vi altså ikke regner de senere brev som diplom, fortsetter på sett og vis den middelalderske diplomtradisjonen ut gjennom [[1600-årene]]. Det er da også gitt ut et egen samling brev fra [[Fyresdal]], som ledd i en påtenkt topografisk serie under ''Diplomatarium Norvegicum''. Og denne publikasjonen rommer brev fra langt inn på [[1700-tallet]]. Tusenvis av salgsbrev, skiftebrev, domsbrev med mer fra 1600–1700-tallet er dessuten bevart i [[Riksarkivet]] og i Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling og ordnet topografisk. Dette er trolig en viktig, men lite brukt kilde til norsk lokalhistorie. (L. Hamre: ''Innføring i diplomatikk''; S. Imsen: '''Norsk bondekommunalisme''' II s. 18–27.) {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Middelalderen|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Kjeldetyper|{{PAGENAME}}]] | |||