Leksikon:Ekstrarett

Ekstrarett kalles rettsmøter ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid. Betegnelsen e. er først kjent mot slutten av 1600-tallet, men ordningen har røtter i middelalderens praksis med uformelle rettsmøter ved nemnd utenfor tinget (se bygdeting). E. kan sies å ha oppstått som en funksjon av domstolsreformene omkring 1600. I løpet av 1600-tallets første halvdel ble det gamle nemndsystemet integrert i rettsapparatet og underlagt bygdetinget (underretten).

Sorenskriverne var dommere på e. liksom på bygdetinget. Enkelte steder ble det allerede ved slutten av 1600-tallet ført egne rettsprotokoller for e., ekstrarettsprotokoller, noe som ble alminnelig i løpet av 1700-tallet. Ved midten av 1800-tallet førte alle underdommere e., både i by og bygd. Disse protokollene inneholder vanligvis private åstedssaker og off. vurdering av hus, jord og eiendom, som f.eks. odelstakst, pantetakst og åbots­takst. Senere ble også branntakst innført i e.protokollene. Om det ikke fantes egne sjørettsproto­koller kunne også sjørettssakene bli innført i e.protokollen, så også enkelte strafferettssaker. Det gjaldt særlig saker ang. liv, ære og fred.

Ved forordn. av 3. juni 1796 ble ekstrarett påbudt i alle straffesaker. Forordningen påbød samtidig sorenskriveren å forhøre alle arrestanter innen 24 timer, og forhørene ble referert i e. som derfor også ble kalt forhørs- og ekstrarettsprotokoller. (I byene var det politimestrene som administrerte forhørsretten og så til at forhørsreferatene ble protokollert.) E. ligger i statsarkivene. (Jf. forlikskommisjon, politirett.) S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.