Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Enevoldsarveregjeringsakten. Den 18. okt. 1660 ble Danmark-Norge et arverike. Forfat­ningsendringen ble uttrykt ved at et dansk riksstendermøte hyllet Frederik III som dansk arvekonge. Samtidig lovet kong Frederik at han skulle la utarbeide en ny regjeringsform. 10. jan. 1661 lot Frederik III utsende til underskrift av adel, presteskap og borgerskap et såkalt «instrument og pragmatisk sanksjon». Akten skulle tjene som en skriftlig bekreftelse på arvehyllingen året før. Men samtidig bestemte dokumentet at kongen fra nå av skulle ha «alle jura majestatis, absolut Regjering og alle Regalia». For første gang ble prinsippet om kgl. enevelde fastslått i lovs form. Av denne grunn kalles dette dokumentet for e. Den 15. aug. 1661 fant det sted en tilsvarende arvehylling i Kristiania. Ved denne anledning undertegnet de norske stenderrepresentantene en «arverettighetens og absolutt suverenitetsakt», gjerne kalt suverenitetsakten, som var likelydende med e. E. ble senere erstattet av Kongeloven (s.d.). S.I.
'''Enevoldsarveregjeringsakten'''. Den [[18. okt.]] [[1660]] ble [[Danmark-Norge]] et arverike. Forfat­ningsendringen ble uttrykt ved at et dansk riksstendermøte hyllet [[Frederik III]] som dansk arvekonge. Samtidig lovet kong Frederik at han skulle la utarbeide en ny regjeringsform. [[10. jan.]] [[1661]] lot Frederik III utsende til underskrift av adel, presteskap og borgerskap et såkalt «instrument og pragmatisk sanksjon». Akten skulle tjene som en skriftlig bekreftelse på arvehyllingen året før. Men samtidig bestemte dokumentet at kongen fra nå av skulle ha «alle jura majestatis, absolut Regjering og alle Regalia». For første gang ble prinsippet om kongelig enevelde fastslått i lovs form. Av denne grunn kalles dette dokumentet for enevoldsarveregjeringsakten. Den [[15. aug.]] [[1661]] fant det sted en tilsvarende arvehylling i Kristiania. Ved denne anledning undertegnet de norske stenderrepresentantene en «arverettighetens og absolutt suverenitetsakt», gjerne kalt suverenitetsakten, som var likelydende med enevoldsarveregjeringsakten. Enevoldsarveregjeringsakten ble senere erstattet av ''[[Leksikon:Kongeloven|Kongeloven]]'' (s.d.). {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Monarki|{{PAGENAME}}]]
[[kategori:Danmark-Norge|{{PAGENAME}}]]

Navigasjonsmeny