Leksikon:Engelsk: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Engelsk. I. (Gno. peningr enskr), myntenhet lik 1/4 sk. E. var oppr. betegnelse på den eng. mynten sterling, men ble i senmiddelalderen dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent...) |
(wikify) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Engelsk. | '''Engelsk.''' | ||
'''I.''' ({{Gno.}} ''peningr enskr''), myntenhet lik 1/4 [[Leksikon:sk.|sk.]] Engelsk var opprinnelig betegnelse på den engelske mynten sterling, men ble i [[middelalderen|senmiddelalderen]] dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning|lybsk myntregning]]''). Engelsk ble utmyntet i Danmark ca. [[1390]]–[[1450]], men ringere enn 1/4 sk. ly. | |||
I | '''II.''' I [[Leksikon:leidang|leidang]]- og [[Leksikon:landskyld|landskyld]]regningen på Sørvestlandet var engelsk en fast verdibetegnelse som bl.a. svarte til 3 [[Leksikon:merker|merker]] smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 engelsk pr. [[Leksikon:laup|laup]] smør og 48 engelsk pr. [[Leksikon:skippund|skippund]] korn, mens antall engelsk pr. hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 engelsk i [[Vest-Agder]] f. o. m. [[Mandalen]] og i [[Rogaland|Nord-Rogaland]]; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 engelsk på 1 bukkeskinn og 5 engelsk på et geiteskinn. 1 hud = 18 engelsk i [[Ve skipreide|Ve]] og [[Kleppland skipreider]] øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I Ve og Kleppland regnet en 9 engelsk pr. bukkeskinn og 4 1/2 engelsk pr. geiteskinn, mens de tilsvarende engelsktall i Sør-Rogaland var 8 og 4. | ||
I [[1599]] og flere ganger i [[1600-årene]] (se f.eks. ''NRR'' IV s. 48f.) ble det påbudt å regne 12 kalveskinn (= 12 engelsk) i hudlaget, men i hvert fall i private transaksjoner gjaldt den gamle regnemåten i lang tid etter. Engelskregningen som sådan holdt seg fram til 1838-matrikkelen. | |||
III. Klede fra England. H.W. | Det verdisamhøvet mellom forskjellige landskyldvarer som engelskregningen innebar, tyder på at den oppsto i annen halvdel av [[1300-tallet]], trolig i 1360-årene. Siden holdt dette samhøvet seg, uavhengig av endringer i faktisk rådende prisforhold. (A. Holmsen: ''Årsskr. for Agder hist.lag 1953'' s. 94f.; H. Bjørkvik: Engelsk, ''KLNM'' III; NK 30 s. 140f.; A. Steinnes: ''Leidang og landskyld'' s. 22f.) | ||
'''III.''' Klede fra England. {{sign|H.W.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Mynt|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Regneenheter|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Importerte tekstiler|{{PAGENAME}}]] |
Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 12:52
Engelsk.
I. (Mal:Gno. peningr enskr), myntenhet lik 1/4 sk. Engelsk var opprinnelig betegnelse på den engelske mynten sterling, men ble i senmiddelalderen dessuten overført på sterlingens lybske ekvivalent 3 penninger (= 1/4 sk. ly., jf. lybsk myntregning). Engelsk ble utmyntet i Danmark ca. 1390–1450, men ringere enn 1/4 sk. ly.
II. I leidang- og landskyldregningen på Sørvestlandet var engelsk en fast verdibetegnelse som bl.a. svarte til 3 merker smør, 12 merker korn eller 1 kalveskinn. Dette ga 24 engelsk pr. laup smør og 48 engelsk pr. skippund korn, mens antall engelsk pr. hud varierte lokalt, slik: 1 hud = 20 engelsk i Vest-Agder f. o. m. Mandalen og i Nord-Rogaland; etter vanlig samhøve mellom huder og skinn gikk det her 10 engelsk på 1 bukkeskinn og 5 engelsk på et geiteskinn. 1 hud = 18 engelsk i Ve og Kleppland skipreider øst for Mandalen, samt Sør-Rogaland. I Ve og Kleppland regnet en 9 engelsk pr. bukkeskinn og 4 1/2 engelsk pr. geiteskinn, mens de tilsvarende engelsktall i Sør-Rogaland var 8 og 4.
I 1599 og flere ganger i 1600-årene (se f.eks. NRR IV s. 48f.) ble det påbudt å regne 12 kalveskinn (= 12 engelsk) i hudlaget, men i hvert fall i private transaksjoner gjaldt den gamle regnemåten i lang tid etter. Engelskregningen som sådan holdt seg fram til 1838-matrikkelen.
Det verdisamhøvet mellom forskjellige landskyldvarer som engelskregningen innebar, tyder på at den oppsto i annen halvdel av 1300-tallet, trolig i 1360-årene. Siden holdt dette samhøvet seg, uavhengig av endringer i faktisk rådende prisforhold. (A. Holmsen: Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 94f.; H. Bjørkvik: Engelsk, KLNM III; NK 30 s. 140f.; A. Steinnes: Leidang og landskyld s. 22f.)
III. Klede fra England. H.W.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |