Leksikon:Fengsel: Forskjell mellom sideversjoner

Fengsel. Magnus Lagabøtes hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Frihetsberøvelse ble ikke primærstraff før etter Reformasjonen. Også da var fengsel først og fremst en varetekt i påvente av dom. Varetekten kunne vare i måneder og år når prosessen tok tid, f.eks. i enkelte trolldomssaker. Den tiltalte kunne dø i fengselet – ofte en jordkjeller i fogdegården eller en kjeller i en av festningene, som «trollkvinnehullet» på Vardøhus. Reell fengselsstraff ble brukt på 1500–1600-tallet, men oftest i form av arbeidsstraff som f.eks. flere års tvangsarbeid på Bremerholm festning i København. Det var høy døds­prosent for strafffanger. Også straffarbeid på festninger i Norge ble etter hvert vanlig. Kortere fengselsstraffer ble fra tidlig 1600-tall brukt som subsidiærstraff når bøter ikke ble betalt, f.eks. i leiermålssaker, jf. gjeldsfengsel. H.N./S.J.