Leksikon:Finnmarkshandelen

Finnmarkshandelen. Om Finnmarkshandelen før 1680, se Nordlandshandelen. I tiden 1680–1789 var Finnmarkshandelen stort sett anlagt som et regulært monopol, med disse 3 fasene

1680–1714 var Finnmarkshandelen forpaktet bort til kjøpmenn i Bergen mot årlig avgift. Fiskerne ble bundet til handelsmennene, som hadde plikt til å skaffe varer og utredning, og det var faste varepriser. Forpaktningen var ordnet ved oktroier (s.d.). Fra 1691 ble Finnmark oppdelt i 7 handelsdistrikter, med en ansvarlig handelsmann i hvert.

1715–1729 var Finnmarkshandelen underlagt de samme reguleringer som Nordlandshandelen.

1729–1789 var Finnmarkshandelen overdratt handelskompanier i København ved oktroier, eller ble drevet som monopol av den kgl. handel.

Fra 1789 (forordn. 5. sept. 1787) ble Finnmarkshandelen frigitt, og det ble anlagt handelssteder og byer, med rett til utenrikshandel. Samtidig ble Troms utskilt fra Nordland og lagt til Finnmark.

Monopoltiden 1680–1789 omtales ofte som oktroitida eller «under oktroien», og monopol­selskapene ofte som de trafikkerende. Jf. også ­pomorhandelen. H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.