Leksikon:Nordlands-handelen
Nordlands-handelen. Nord-Norge var fra senmiddelalderen lagt inn under Bergen og Trondheim som en økonomisk cirkumferens. Utlendinger hadde ikke lov til å seile på Nord-Norge, likesom all eksport fra Nord-Norge skulle gå over de to byene, som sammen altså hadde et de facto monopol på Nordlands-handelen, selv om det formelt ikke var regnet som et regulært monopol. Til trygging av dette kom så utformingen av utredningssystemet (se utredning) og Nordlandsgjelden (s.d.). Fra 1680 ble Finnmark utskilt fra dette systemet (se Finnmarks-handelen), og fra 1789 også Troms, mens nåværende Nordland fylke beholdt sin status til handelen ble frigitt (1813) og Bodø by grunnlagt (1816).
Nordlands-handelen foregikk stort sett ved disse former: 1) stevnehandel på Bergen (se Bergens-seiling og stevne), 2) handel i Nord-Norge av byborgere fra Bergen og Trondheim (se borgerleie, utligger, tremånedersborger, bergensborger, trondhjemsborger), 3) handel i Nord-Norge av fastboende handelsmenn uten borgerskap (se knape og gjestgiver). H.D.B.
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur | |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |