Leksikon:Fjærhold: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «∂» til «ð») |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Fjærhold''', også ''fjeril'' ([[norrønt]] ''fjárhald'' | '''Fjærhold''', også ''fjeril'' ([[norrønt]] ''fjárhald'' ''[[grammatisk kjønn|n.]]''), det å forvalte/bestyre en formue. Fjærhold brukes oftest om forvaltningen av umyndiges formue, altså vergemål, formynderskap. Fjærholdsmannen (gno. ''fjárhaldsmaðr'' ''[[grammatisk kjønn|m.]]'') var den som forvaltet formuen, formynderen. Ordet fjærhold hører eg. hjemme i gammelnorsk rettsterminologi, men forekommer ennå i norsk rettsspråk på 1600-tallet. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Økonomiske termer|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Økonomiske termer|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Juridiske termer|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Juridiske termer|{{PAGENAME}}]] |
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:07
Fjærhold, også fjeril (norrønt fjárhald n.), det å forvalte/bestyre en formue. Fjærhold brukes oftest om forvaltningen av umyndiges formue, altså vergemål, formynderskap. Fjærholdsmannen (gno. fjárhaldsmaðr m.) var den som forvaltet formuen, formynderen. Ordet fjærhold hører eg. hjemme i gammelnorsk rettsterminologi, men forekommer ennå i norsk rettsspråk på 1600-tallet. S.I.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |