Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenket.
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lenket.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Fogdene var altså et produkt av det nye ''[[Leksikon:Lensvesen|lensvesenet]]'' (s.d.), som under [[Kalmarunionen]] erstattet den norske middelalderstatens lokale embetsstyre, og vi møter dem over hele det norske riksområdet, fra [[Orknøyene]] i vest til [[Jemtland]] i øst. Det er vanlig å regne fogdene som en slags «private» lensherretjenere. Det synes også å være enighet om at fogdenes «private» karakter holdt seg til inn på 1600-tallet. Først da ble de forvandlet til kongelige embetsmann; skjønt ikke alle er enige med Rolf Fladby (''Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged'') i at denne prosessen var sluttført allerede i 1630-årene. | Fogdene var altså et produkt av det nye ''[[Leksikon:Lensvesen|lensvesenet]]'' (s.d.), som under [[Kalmarunionen]] erstattet den norske middelalderstatens lokale embetsstyre, og vi møter dem over hele det norske riksområdet, fra [[Orknøyene]] i vest til [[Jemtland]] i øst. Det er vanlig å regne fogdene som en slags «private» lensherretjenere. Det synes også å være enighet om at fogdenes «private» karakter holdt seg til inn på 1600-tallet. Først da ble de forvandlet til kongelige embetsmann; skjønt ikke alle er enige med Rolf Fladby (''Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged'') i at denne prosessen var sluttført allerede i 1630-årene. | ||
Begrepet «privat» er i denne sammenheng ikke udelt heldig idet fogdene fra starten av utførte off. oppgaver, f.eks. innenfor rettsstell og oppebørsel, og alt lenge før [[Christian IV]]’s tid kunne holdes ansvarlige for sine handlinger som lokale forvaltningstjenere. I utøvelsen av off. oppgaver ses fogdene omtalt som «kongelige ombudsmenn», «kongelig majestets f.» o.l. senest fra [[Christian III]]’s tid (1537–59), for øvrig på linje med mang en bygdelensmann (se ''[[Leksikon:lensmann|lensmann]]''). «Private» var fogdene i den forstand at de ble ansatt og lønnet av lensherren, og at de bare sto under hans kommando. De var kort og godt lensherrens klienter. Denne klientrelasjonen delte de for øvrig med lensmennene, som hadde vært sysselmennenes ombudsmenn, og som lensherrene overtok. Også lensmennene ble ansatt og til dels lønnet av lensherrene. Således taler både [[Hartvig Krummedike]] i 1440-årene og [[Stig Bagge]] i 1530-årene om «mine fogder og mine lensmenn», som om det skulle dreie seg om to parallelle sett med ombudsmenn. Den vesentligste forskjellen mellom fogder og lensmenn i senmiddelalderen og fram til ca. 1560 var i så måte at fogdene var ensidig knyttet til lensherrene og lensforvaltningen, mens lensmennene også hadde rot i bondesamfunnet og utøvde viktige oppgaver for bygdekommunen. | Begrepet «privat» er i denne sammenheng ikke udelt heldig idet fogdene fra starten av utførte off. oppgaver, f.eks. innenfor rettsstell og [[oppebørsel]], og alt lenge før [[Christian IV]]’s tid kunne holdes ansvarlige for sine handlinger som lokale forvaltningstjenere. I utøvelsen av off. oppgaver ses fogdene omtalt som «kongelige ombudsmenn», «kongelig majestets f.» o.l. senest fra [[Christian III]]’s tid (1537–59), for øvrig på linje med mang en bygdelensmann (se ''[[Leksikon:lensmann|lensmann]]''). «Private» var fogdene i den forstand at de ble ansatt og lønnet av lensherren, og at de bare sto under hans kommando. De var kort og godt lensherrens klienter. Denne klientrelasjonen delte de for øvrig med lensmennene, som hadde vært sysselmennenes ombudsmenn, og som lensherrene overtok. Også lensmennene ble ansatt og til dels lønnet av lensherrene. Således taler både [[Hartvig Krummedike]] i 1440-årene og [[Stig Bagge]] i 1530-årene om «mine fogder og mine lensmenn», som om det skulle dreie seg om to parallelle sett med ombudsmenn. Den vesentligste forskjellen mellom fogder og lensmenn i senmiddelalderen og fram til ca. 1560 var i så måte at fogdene var ensidig knyttet til lensherrene og lensforvaltningen, mens lensmennene også hadde rot i bondesamfunnet og utøvde viktige oppgaver for bygdekommunen. | ||
Fogdene var de første par hundreårene gjerne fremlinger i de lokalsamfunnene de virket i, ikke sjelden av utenlandsk herkomst, og som gruppe er de nok blitt oppfattet som en trussel mot den gamle bondesamfunnselitens posisjoner i lokalt styre og stell. Dessuten ble de gjerne identifisert med de «upopulære» tiltakene øvrigheten ønsket gjennomført, tiltak som mange av dem altfor ofte gjennomførte uten hensyn til lov og rett. Ganske sikkert har en del av dem også brukt anledningen til å berike seg selv, både på bekostning av bøndene og det offentlige. De første store bondereisningene i 1430-årene var rettet nettopp mot de utenlandske fogder, som ble krevd avsatt. I norsk tradisjon assosieres fogdene ofte med fremmedstyre og hardstyre. For øvrig rapporteres det så sent som i 1530-årene om bondeaksjoner mot lensmenn, liksom mot fogder, og i [[Truid Ulfstand]]s og [[Claus Bille]]s recess fra [[1539]] nedlegges det forbud både mot fogdesoning og lensmannssoning. Lensmannssoningen var det for øvrig blitt klaget på så tidlig som i 1290-årene (se ''[[Leksikon:sone|sone]]''). Fogden var altså ikke den eneste av lensherrens ombudsmenn som kunne overskride de grensene loven satte, eller som folk aksepterte, men han var nok den som gjorde det oftest. | Fogdene var de første par hundreårene gjerne fremlinger i de lokalsamfunnene de virket i, ikke sjelden av utenlandsk herkomst, og som gruppe er de nok blitt oppfattet som en trussel mot den gamle bondesamfunnselitens posisjoner i lokalt styre og stell. Dessuten ble de gjerne identifisert med de «upopulære» tiltakene øvrigheten ønsket gjennomført, tiltak som mange av dem altfor ofte gjennomførte uten hensyn til lov og rett. Ganske sikkert har en del av dem også brukt anledningen til å berike seg selv, både på bekostning av bøndene og det offentlige. De første store bondereisningene i 1430-årene var rettet nettopp mot de utenlandske fogder, som ble krevd avsatt. I norsk tradisjon assosieres fogdene ofte med fremmedstyre og hardstyre. For øvrig rapporteres det så sent som i 1530-årene om bondeaksjoner mot lensmenn, liksom mot fogder, og i [[Truid Ulfstand]]s og [[Claus Bille]]s recess fra [[1539]] nedlegges det forbud både mot fogdesoning og lensmannssoning. Lensmannssoningen var det for øvrig blitt klaget på så tidlig som i 1290-årene (se ''[[Leksikon:sone|sone]]''). Fogden var altså ikke den eneste av lensherrens ombudsmenn som kunne overskride de grensene loven satte, eller som folk aksepterte, men han var nok den som gjorde det oftest. | ||