Leksikon:Foring

Foring eller gjesteri var betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet til kongen eller hans ombudsmann. F. besto oppr. i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap. Som avgift var den derfor eg. en uviss inntekt, pålagt f.pliktige bønder som et enkelt år ikke hadde ytt heste-f. eller blitt gjestet. Overgangen til en fast pengeskatt (foringspenger) som lå på alle bønder, skjedde til lokalt varierende tidspunkter på 1500-tallet. På store deler av Opplandene hadde det aldri vært krevd reell heste-f.; her var f. derfor helt fra begynnelsen en fast skatt. Fra ca. 1570 ble f. som regel betalt med 1/2 daler pr. fullgård og 1 ort pr. halvgård. Ødegårder var de fleste steder fritatt for f.

F.området omfattet bygdene rundt Oslo­fjorden fra Svinesund t. o. m. Brunlanes, og Opplandene t. o. m. Gudbrandsdalen, men ikke de andre hoved­dalførene østafjells. Også Sands­vær, Grenland, Hvaler, Østre Bærum, Akersherred (jf. hestekorn) og Asker var fritatt. Jf. jordebokskatter.

Ved midten av 1500-tallet ble det gjort et mislykket forsøk på å innføre f. som fast skatt i Gauldalen. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.