Leksikon:Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789: Forskjell mellom sideversjoner

Formue-, inntekts- og næringsskatten 1789, en engangsavgift av formue, inntekt og næring, påbudt ved forordn. 11. mars 1789 for å dekke utgifter i forbindelse med mobiliseringen og felt­toget høsten 1788. Formueskatt på 1/2 % skulle gis av alle. Til formuen skulle regnes «alt rørlig og urørlig gods» fratrukket inventar, arbeidsredskaper osv. til eget bruk, samt gjeld. Utestående fordringer skulle heller ikke regnes med. Verdiansettelsen skulle gjøres av den enkelte skattyter selv, enten skriftlig på ferdig trykte formularer ­eller muntlig for en kommisjon.

Inntekts- og næringsskatten kom i tillegg og skulle gis bl.a. av alle med offentlige embeter eller pensjoner og av alle som drev borgerlig næring i byene eller tilsvarende virksomhet på landet, f.eks. gjestgivere. Satsen var 5 % av årlig forventet innkomst. De som levde av jordbruk eller fiske, skulle ikke gi næringsskatt, heller ikke menige og underoffiserer som hadde vært utkommandert høsten 1788 (eller deres enker). Offiserer var på samme måte fritatt for inntektsskatt.

Kommisjonen førte opplysningene inn i protokoller som gir skattyternes navn og stand, samt skattebeløp. Særlig i byene omfatter protokollene også personer som ble fritatt pga. fattigdom. H.W.