Leksikon:Fylkesting: Forskjell mellom sideversjoner

Fylkesting, eller fjerdingsting, var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra Vestlandet, særlig Rogaland, og Namdalen fra utgangen av middelalderen og fram på 1600-tallet. Det er uvisst om disse f. har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (Norske Bygder IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i Gulatingsloven (Fra Vistehola til Ekofisk I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom f. kan dokumenteres tilbake til 1400-tallet, skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: Norsk bondekommunalisme II s. 62f.).

F. kan betraktes som fellessesjoner av flere skip­reideting og kunne fungere som hjemting for de enkelte skipreidene. De var representasjons­ting i den forstand at det møtte lagrettemanns­representasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra Sørvestlandet. Selv om f. kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, ­eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. F.eks. er adelige eierinteresser blitt behandlet på f. på Nord­vestlandet, og vi ser at f. har avgitt responsa om eiendomsforhold i regionen.

F.tingkretsene svarte på Vestlandet ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av fjerdingene på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmøns­ter for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers bygdeting. S.I.