Leksikon:Fyrsetning: Forskjell mellom sideversjoner

Fyrsetning, driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (tyet) var ført bort, begynte arbeidet med f. forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved pr. m3 løsbrutt masse. Vanlig framdrift var 1 1/2–6 m pr. bergmåned, avhengig av hvor hardt fjellet var. F.teknikken var i bruk i Norge fra andre halvdel av 1600-tallet til slutten av 1800-årene. Før den kom, foregikk arbeidet med hammer og gruvemeisel (bergjern, s.d.). Fra 1700-årene og framover ble f. delvis avløst av kruttsprengning. H.W.