322 840
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Ved organiseringen av militærvesenet fra 1640-årene ble ''[[Leksikon:soldatlegdene|soldatlegdene]]'', som hver skulle stille én soldat, sammensatt av skattegårder etter gårdklasseprinsippet. Det samme gjaldt en rekke mindre militærskatter; de mest langlivede var munderings- og utrednings- og standkvarterpengene. Fra [[1768]] ble de formelt lagt direkte på skylda; i praksis var dette de fleste steder skjedd lenge før, og soldatlegdene hadde fått sitt grunnlag tilsvarende endret. | Ved organiseringen av militærvesenet fra 1640-årene ble ''[[Leksikon:soldatlegdene|soldatlegdene]]'', som hver skulle stille én soldat, sammensatt av skattegårder etter gårdklasseprinsippet. Det samme gjaldt en rekke mindre militærskatter; de mest langlivede var munderings- og utrednings- og standkvarterpengene. Fra [[1768]] ble de formelt lagt direkte på skylda; i praksis var dette de fleste steder skjedd lenge før, og soldatlegdene hadde fått sitt grunnlag tilsvarende endret. | ||
Endelig var mange småavgifter til lokale formål i en del distrikter fordelt etter gårdklasser, f.eks. skrivertoll, skyss-skaffertoll, lensmanns- og klokkertoll. Her ble systemet lengst bevart, iallfall inn i forrige århundre. {{S.I.}}/{{K.J.}} | Endelig var mange småavgifter til lokale formål i en del distrikter fordelt etter gårdklasser, f.eks. skrivertoll, skyss-skaffertoll, lensmanns- og klokkertoll. Her ble systemet lengst bevart, iallfall inn i forrige århundre. {{sign|S.I.}}/{{sign|K.J.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||