Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
rettelse
Ingen redigeringsforklaring |
(rettelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Leksikon | <onlyinclude>'''[[Leksikon:Galei]]''', skipstype som opprinnelig hørte hjemme i Middelhavet, men som var i bruk som orlogsfartøy i Norden fra midten av [[1500-tallet]] og et par århundrer framover. I 1500-årene og første halvdel av [[1600-tallet]] ble betegnelsen galei til dels brukt om enhver skipstype som kunne føre årer, men galei betegnet egentlig et langt, smalt og lettgående [[ro- og seglfartøy|seil- og rofartøy]], utstyrt med 1–3 master med [[latinerseil]] (jamfør ''[[Leksikon:seil|seil]]''), 1–3 årerader (over hverandre), samt stevnskyts. Forstevnen endte i en jernbeslått spiss som skulle gjennombore fiendens skipsside og holde ham fast under entring. </onlyinclude> | ||
Galeiforsvaret i Norge ble nedlagt ved forordning [[26. mars]] [[1632]], men det ble tatt opp igjen i [[1644]] da en ny type galei etter tyrkisk modell ble tatt i bruk, trolig etter forslag av [[Cort Adeler]]. Den nye galeitypen fikk i tillegg til stevnskytset også et par kanoner på bredsidene; samtidig ble seilføringen gjort større. Galeien var lite sjødyktig og ble hovedsakelig anvendt i skjærgården. Besetningen kunne være opptil 500 mann. (P. Holck: ''Cort Adeler'' s. 113-122.) {{sign|H.W.}} | Galeiforsvaret i Norge ble nedlagt ved forordning [[26. mars]] [[1632]], men det ble tatt opp igjen i [[1644]] da en ny type galei etter tyrkisk modell ble tatt i bruk, trolig etter forslag av [[Cort Adeler]]. Den nye galeitypen fikk i tillegg til stevnskytset også et par kanoner på bredsidene; samtidig ble seilføringen gjort større. Galeien var lite sjødyktig og ble hovedsakelig anvendt i skjærgården. Besetningen kunne være opptil 500 mann. (P. Holck: ''Cort Adeler'' s. 113-122.) {{sign|H.W.}} | ||