Leksikon:Gamme

Fig. a: Snitt gjennom rundgamme

Fig. b: Reisverket i en stavgamme

Gamme, Mal:F., nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Mht. konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme (samisk bæl’lje) og stav- eller sperre-gamme.

Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger o.l., overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde ljore. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk fæskir, i norske kilder kalt strupe).

Stav-gammen var visstnok oppr. en nordmanns-gamme, men ble tatt i bruk av sjø- og fjordsamer utover på 1800-tallet. Den var brukt av nordmenn i hvert fall fra 1600-årene. Denne gammetypen hadde rek­tangu­lært grunnplan. Fire hjørnestolper ble rammet ned i jorda og forbundet med hverandre ved hjelp av horisontale stokker. Taksperrene ble plassert et stykke inn fra kortveggene (valmtak) og parvis felt sammen i toppen. De ble avstivet med skråband til hjørnestolpene og med to sideåser. Det meste av rammeverket ble kledd med kløvde rekvedstokker og deretter torvtekt. Nordmanns-gammen fikk visstnok tidlig innvendig (stå)panel og steinlagt golv. Ildstedet var plassert i et hjørne.

Etter funksjonen kan man snakke om stue-gamme, fjøs-gamme, eldhus-gamme, ror-gamme el. robu-gamme Felles-gamme er brukt om gammer som rommet både folk og fe, med felles inngang midt på og oftest fjøs i den ene enden og bolig i den andre. Jf. kåte. H.W./ H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.