Leksikon:Geheimekonseilet: Forskjell mellom sideversjoner

'''Geheimekonseilet''', eller bare ''konseilet'', kaltes de [[Danmark-Norge|dansk-norske]] enevoldskongenes råd fram til [[1770]]. Det var i [[Christian V]].s regjeringstid (1670–1699) at kretsen av kongelige rådgivere ble fastere institusjonalisert. I geheimekonseilet satt som oftest lederne for de forskjellige regjeringskollegiene, eller de eldste kollegiemedlemmene. Også andre høye embetsmenn kunne ha sete i geheimekonseilet. Antallet ''[[Leksikon:geheimeråder|geheimeråder]]'' var på 1600-tallet som oftest 7, på 1700-tallet 4 til 5.

Alle slags saker kunne opprinnelig bli forelagt kongen i geheimekonseilet. (I de siste tiårene av 1600-tallet benyttet kongen seg også av såkalte «Kommissioner i Raadstuen for Slottet» hvor det alltid satt en eller flere geheimeråder.) Etter hvert ble det imidlertid utenriks- og kansellisaker som i første rekke ble behandlet i geheimekonseilet., svært sjelden rentekammersaker og aldri krigs- eller admiralitetssaker. Derimot kunne kongen forelegge spørsmål for geheimekonseilet som ikke hadde vært behandlet i noe kollegium.

Fra 1703 fikk geheimekonseilet også forvaltningsansvar, da det overtok de fleste av ''[[Leksikon:kanselliet|kanselliets]]'' (s.d.) oppgaver. Fram til 1730 var kanselliet et rent ekspedisjonskontor for geheimekonseilet, og kansellikollegiets underordnede status fortsatte i den følgende tid, selv om kollegie­møter ble gjeninnført i kanselliet. Vanligvis ble alle sakene først behandlet i geheimekonseilet uten at kongen var til stede. Geheimekonseilet avgjorde om en sak var av så stor betydning at den burde refereres for kongen i geheimekonseilet eller om den bare kunne oversendes kanselliet til behandling. Enkelte saker hadde geheimekonseilet også fullmakt til å avgjøre på egen hånd.

[[Struensee]] avskaffet geheimekonseilet i 1770. I to år ble ''[[Leksikon:kabinettet|kabinettet]]'' (s.d.) sentrum for statens styre. Det kongelige råd ble gjeninnført i [[1772]], nå under navn av ''geheimestatsråd''. Dette nye rådet fikk ikke rene forvaltningsoppgaver, men ble nærmest et slags regjeringsråd. Alle regjeringskollegienes innstillinger skulle forelegges kongen i geheimekonseilet, kongen meddelte sin avgjørelse i geheimekonseilet, og det var geheimekonseilet som utsendte den kongelige resolusjon. Opprinnelig het det at ingen kollegie­president skulle sitte i geheimekonseilet, men denne bestemmelsen ble ikke overholdt. {{sign|S.I.}}