Leksikon:Generalinnkvarteringskommisjonen

Generalinnkvarteringskommisjonen var en fast offentlig kommisjon med landsomfattende myndighet som skulle føre tilsyn med innkvartering av offiserer og soldater i garnisonsbyene i Norge. Den ble opprettet i 1777, og etterfulgte en forberedende kommisjon av samme navn, som hadde vært i virksomhet siden 1773. Generalinnkvarteringskommisjonen skulle kontrollere de enkelte garnisonsbyenes innkvarteringskommisjoner. Disse var blitt opprettet i 1767.

I generalinnkvarteringskommisjonen satt fra 1777 stiftamtmannen i Akershus, generalkrigskommissæren og to borgere, mens de lokale innkvarteringskommisjonene besto av magistraten, en offiser utnevnt av garnisonssjefen, og to av byens beste borgere.

Tvilsspørsmål angående innkvarteringskommisjonenes virksomhet skulle avgjøres av generalinnkvarteringskommisjonen, og utgiftene til innkvarteringen, som skulle utlignes med faste summer på alle byene i landet, ble innbetalt til en egen innkvarteringskasse, som ble bestyrt av zahlkassereren (jamfør stiftamtstue). Utbetalinger over denne kassen skjedde etter anvisning fra generalinnkvarteringskommisjonen. Innkvarteringskassen ble fra først av revidert i rentekammeret, senere i kanselliet. Generalinnkvarteringskommisjonen ble avskaffet i 1819, og generalinnkvarteringskommisjonens funksjoner overført til armé­departementet. Generalinnkvarteringskommisjonens arkivalia er ordnet sammen med kanselliarkivet i Riksarkivet. S.I.

Se også

• Medlemmer av Generalinnkvarteringskommisjonen.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.