Leksikon:Gevaldiger: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: Gevaldiger, dss. regimentsprofoss (jf. profoss), sjef for politivesenet i regimentet, bl.a. med ansvar for at de milit. dommene ble eksekvert. G. hørte til regimentets stab, men hadde ba...) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Gevaldiger, | '''Gevaldiger''', det samme som regimentsprofoss (jamfør ''[[Leksikon:profoss|profoss]]''), sjef for politivesenet i regimentet, blant annet med ansvar for at de militære dommene ble eksekvert. Gevaldigeren hørte til regimentets stab, men hadde bare underoffisers grad. Som hjelpesmenn hadde han en stokk(er)mester og én til flere ''[[Leksikon:stokk(er)knekter|stokk(er)knekter]]''. Lederen for hele hærens arrest- og avstraffelsesvesen ble kalt general-gevaldiger. | ||
Gevaldiger forekom også brukt om fangevokteren (slavefogden) ved sivile straffeanstalter. {{sign|S.I.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Militære grader|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:10
Gevaldiger, det samme som regimentsprofoss (jamfør profoss), sjef for politivesenet i regimentet, blant annet med ansvar for at de militære dommene ble eksekvert. Gevaldigeren hørte til regimentets stab, men hadde bare underoffisers grad. Som hjelpesmenn hadde han en stokk(er)mester og én til flere stokk(er)knekter. Lederen for hele hærens arrest- og avstraffelsesvesen ble kalt general-gevaldiger.
Gevaldiger forekom også brukt om fangevokteren (slavefogden) ved sivile straffeanstalter. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |