276 462
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(kategorijustering) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Grevskap'''. I [[1671]] ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet [[Leksikon:Stattholder|stattholderen]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve|U. F. Gyldenløves]] jordegods i søndre [[Vestfold]] med [[Leksikon:setegård|setegård]]ene i [[Brunla]], [[Halsen]] og [[Fritsø]], samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kongelig [[Leksikon:len|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig. | '''Grevskap'''. I [[1671]] ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet [[Leksikon:Stattholder|stattholderen]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve|U. F. Gyldenløves]] jordegods i søndre [[Vestfold]] med [[Leksikon:setegård|setegård]]ene i [[Brunla]], [[Halsen]] og [[Fritsø]], samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenløves private eiendom ble omgjort til et kongelig [[Leksikon:len|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig. | ||
To år senere ble [[Leksikon:Rikskansler|rikskansleren]] [[Peder Schumacher]] forlenet med kronens eiendommer i det tidligere [[Tønsberg len]]; sentrum for denne godsmassen var setegården [[Sem]]. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i [[1676]] ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av [[Tønsberg grevskap]] ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i [[1684]] til [[Gustav Wilhelm von Wedel|feltmarskalk von Wedel]]. Tønsberg grevskap ble fra [[1685]] kalt [[grevskapet Jarlsberg]]. | To år senere ble [[Leksikon:Rikskansler|rikskansleren]] [[Peder Schumacher]] forlenet med kronens eiendommer i det tidligere [[Tønsberg len]]; sentrum for denne godsmassen var setegården [[Sem (setegård)|Sem]]. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i [[1676]] ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av [[Tønsberg grevskap]] ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i [[1684]] til [[Gustav Wilhelm von Wedel|feltmarskalk von Wedel]]. Tønsberg grevskap ble fra [[1685]] kalt [[grevskapet Jarlsberg]]. | ||
Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se ''[[Leksikon:birk|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett|patronatsrett]]'' (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet ([[Larvik]] by fikk [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] samtidig med opprettelsen av grevskapet), men [[Tønsberg]] ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene [[Brunla len]] og [[Tønsberg len]]. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt|amt]]'' (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd|fogd]]ens ellers i landet. | Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som for eksempel birkerett (se ''[[Leksikon:birk|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett|patronatsrett]]'' (se dette). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet ([[Larvik]] by fikk [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] samtidig med opprettelsen av grevskapet), men [[Tønsberg]] ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene [[Brunla len]] og [[Tønsberg len]]. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt|amt]]'' (se dette) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kongelig samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd|fogd]]ens ellers i landet. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Klasserommet}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Grevskap|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Grevskap|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Vestfold fylke|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Vestfold fylke|{{PAGENAME}}]] | ||