Leksikon:Grevskap: Forskjell mellom sideversjoner

'''Grevskap'''. I 1671 ble [[grevskapet Laurvigen]] (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med [[Leksikon:setegård|setegård]]ene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenl­øves private eiendom ble omgjort til et kgl. [[Leksikon:len|len]], men til gjengjeld ble lenet arvelig.  

To år senere ble rikskansleren Peder Schu­macher forlenet med kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len; sentrum for denne godsmassen var setegården Sem. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i 1676 ble [[grevskapet Griffenfeldt]] inndratt under kronen, og under navn av Tønsberg grevskap ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette grevskapet i 1684 til feltmarskalk von Wedel. Tønsberg grevskap ble fra 1685 kalt grevskapet Jarlsberg.

Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som f.eks. birkerett (se ''[[Leksikon:birk|birk]]'') og ''[[Leksikon:patronatsrett|patronatsrett]]'' (s.d.). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet (Larvik by fikk kjøpstadsrettigheter samtidig med opprettelsen av grevskapet), men Tønsberg ble i 1684 skilt ut fra grevskapet. Begge grevskapets gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to grevskapene grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene Brunla len og Tønsberg len. På sett og vis ble de ''[[Leksikon:amt|amt]]'' (s.d.) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine grevskap, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kgl. samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte [[Leksikon:sorenskriver|sorenskriver]]ens og [[Leksikon:fogd|fogd]]ens ellers i landet.

I 1821 ble grevskapene avskaffet og slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. Grevskapet Laurvigen, som i 1704 var gått over til grevene Daneskjold-Laurvigen, og senere til grevene Ahlefeldt, var i 1805 blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i [[Kieler-freden]] forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i 1817, og samtidig opphørte grevskapets lensprivilegier. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble grevskapets gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. aug. 1842 omdannet til ''[[Leksikon:stamhus|stamhus]]'' (s.d.). {{sign|S.I.}}

[[Kategori:Vestfolds historie|{{PAGENAME}}]]

[[Kategori:Larvik kommune|{{PAGENAME}}]]