Leksikon:Grindgang: Forskjell mellom sideversjoner

Grindgang gikk ut på at buskapen til visse tider av døgnet ble samlet i en flyttbar innhegning (grinder, grindled, kve) plassert på eng (sjeldnere på trede eller åker). Formålet var hovedsakelig å få en overgjødsling av enga, men grindene kunne dessuten beskytte buskapen mot rovdyr (jf. grindhus); melking kunne også foregå i grindene. Når buskapen hadde ligget på samme sted 1–2 netter, ble grindene flyttet, og på denne måten ble hele enga grindgått. G. på trede forekom i eldre tid på Østlandet, mens g. på åker bruktes i Rana og Saltdalen; g. ble da avsluttet når kornet spirte. G. på eng, som er det vanligste, har i nyeste tid særlig forekommet i Nord-Norge (tidligere visstnok over hele landet). Enga ble der grindgått hele sommeren og ble slått etter hvert som graset vokste til der grindene hadde stått. G. er også kalt kve-­reking eller kviing. (K. Visted og H. Stigum: Vår gl. bondekultur I s. 211f.) H.W.