Leksikon:Grunnleie

Grunnleie eller grunnskatt.

I. I enkelte futedømmer var grunnleie eller fosseleie i tiden før 1644 betegnelse på sagskatten (se sagskatt I).

II. Årlig leieavgift som sageieren betalte grunneieren når saga sto med hel eller halv damstokk på annen manns grunn. H.W. III. En årlig leieavgift for bruksrett til tomt eller grunn til bolighus, uthus, sjøbod, næringsvirksomhet (for eksempel verft, fabrikk eller sagbruk). Grunnleien varierte med grunnens beliggenhet, størrelse og bruk, og over tid, men den lå i prinsippet fast for den enkelte grunn så lenge grunnbrevet (se dette) var gyldig, og utstrekning og eventuell bruk ikke ble endret. Grunnleie på en «normal» hustomt i en mindre by lå vanligvis på 1/4 riksdaler tidlig på 1600-tallet, 1/2 riksdaler i 1660-årene, 1 riksdaler på begynnelsen av 1700-tallet, 1–2 riksdaler rundt 1750 og 2 riksdaler mot slutten av 1700-tallet. F.E.E.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.