276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Høyesterett''' ble opprettet ved kongelig forordning av 14. februar 1661 og avløste ''[[Leksikon:rettertinget|rettertinget]]'' (s.d.) som rikets øverste domstol. Mens kongens domsmyndighet tidligere var blitt forvaltet sammen med riksrådet i rettertinget, skulle den nye høyesteretten i prinsippet dømme på vegne av kongen personlig. Retten ble derfor tiltalt som om kongen var til stede. Skiftet var en naturlig konsekvens av det eneveldige forfatningen (se ''[[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten|enevoldsarveregjeringsakten]]'' og ''[[Leksikon:kongeloven|kongeloven]]''). | '''Høyesterett''' ble opprettet ved kongelig forordning av [[14. februar]] [[1661]] og avløste ''[[Leksikon:rettertinget|rettertinget]]'' (s.d.) som rikets øverste domstol. Mens kongens domsmyndighet tidligere var blitt forvaltet sammen med riksrådet i rettertinget, skulle den nye høyesteretten i prinsippet dømme på vegne av kongen personlig. Retten ble derfor tiltalt som om kongen var til stede. Skiftet var en naturlig konsekvens av det eneveldige forfatningen (se ''[[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten|enevoldsarveregjeringsakten]]'' og ''[[Leksikon:kongeloven|kongeloven]]''). | ||
Den nye høyesteretten ble også nærmere knyttet til forvaltningen enn rettertinget hadde vært. Tilknytningen fikk sitt synlige uttrykk ved at kansleren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]'') som kongens stedfortreder ble rettens formann. Men ut over dette kom høyesteretten i den første tiden i hovedtrekkene til å bli ordnet etter mønster av det gamle rettertinget. De tidligere riksrådsmedlemmene (jf. ''[[Leksikon:riksråd|riksråd]]'') fortsatte å sitte i domstolen, og i 1670 ble det endog fastslått at halvparten av rettens medlemmer skulle være adelige. (Dette standsprivilegiet ble imidlertid opphevet allerede i 1690.) | Den nye høyesteretten ble også nærmere knyttet til forvaltningen enn rettertinget hadde vært. Tilknytningen fikk sitt synlige uttrykk ved at kansleren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]'') som kongens stedfortreder ble rettens formann. Men ut over dette kom høyesteretten i den første tiden i hovedtrekkene til å bli ordnet etter mønster av det gamle rettertinget. De tidligere riksrådsmedlemmene (jf. ''[[Leksikon:riksråd|riksråd]]'') fortsatte å sitte i domstolen, og i 1670 ble det endog fastslått at halvparten av rettens medlemmer skulle være adelige. (Dette standsprivilegiet ble imidlertid opphevet allerede i 1690.) | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Juridiske termer|{{PAGENAME}}]] | |||