Leksikon:Hammer: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Hammer (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. H. ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlen...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Hammer (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. H. ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve h. og h.skaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble h. vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når h. ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at h.slaget mot ambolten ble forsterket.
[[Bilde:NHL137.jpg|thumb|Oppe: Fig. a: Stangjernshammer<br />Nede: Fig. b: Stjerthammer]]
'''Hammer''' (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker o.a. var i bruk fra 1500-tallet og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble h. vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.


Fig. a viser bl.a. e) underlaget for h.stillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt h.skaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først h.skaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.
Fig. a viser bl.a. e) underlaget for h.stillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt h.skaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først h.skaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.


Denne konstruksjonen var vanlig for større h.typer som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-h.) og til grovsmiing ellers (jf. også skrøte, v.). Typen kunne bli kalt for-h. fordi den bruktes til en første behandling av jernet.
Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jf. også ''[[Leksikon:skrøte|skrøte]]'', v.). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.


Lettere h.typer, f.eks. knip-h. (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-h. slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet h.skaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stk.) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-h., fig. b). H.W.
Lettere hammertyper, f.eks. knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stk.) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, fig. b). {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Jernverk|{{PAGENAME}}]]