Leksikon:Harnisk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»)
m (Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»)
Linje 1: Linje 1:
'''Harnisk''', {{n.}} ([[norrønt]] ''harneskja'', {{f.}}) var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''plat­ner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign|S.I.}}/{{sign|H.W.}}
'''Harnisk''', {{n.}} ([[norrønt]] ''harneskja'', ''[[grammatisk kjønn|f.]]'') var en stridsdrakt dekket av jern. I [[Hirdskråen]] (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare [[senmiddelalderen]]s riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (''NglL'' II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på [[1500-tallet]], ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av [[adelen]] som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av [[1600-tallet]], og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (''[[Leksikon:kyrass|kyrass]]'', se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en '''harniskmaker''', også kalt ''harniskvisker'', ''harniskfeger'' eller ''plattenslager'' (''plat­ner''). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. {{sign|S.I.}}/{{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
Veiledere, Administratorer
114 952

redigeringer