Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») |
m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hospital''' ([[norrønt]] ''spitall'', | '''Hospital''' ([[norrønt]] ''spitall'', ''[[grammatisk kjønn|m.]]'', ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn. | ||
Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene. | Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene. |