Leksikon:Hospital: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon:Hospital (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:51

22 byte lagt til , 10. feb. 2023

m

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

114 951

redigeringer

Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:14 (vis kilde) Olve Utne (samtale \| bidrag) m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») ← Forrige endring		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:51 (vis kilde) Olve Utne (samtale \| bidrag) m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hospital''' ([[norrønt]] ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.		'''Hospital''' ([[norrønt]] ''spitall'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.

	Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.		Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.