Leksikon:Hr.: Forskjell mellom sideversjoner

formatering
(Ny side: Hr., her, herr ble fra 1277 brukt om medlemmene av de øverste rangklassene i hirden, baronene (lendmennene) og ridderne (skutilsveinene). Etter at lendmannsverdigheten ble avskaffet (1308)...)
 
(formatering)
Linje 1: Linje 1:
Hr., her, herr ble fra 1277 brukt om medlemmene av de øverste rangklassene i hirden, baronene (lendmennene) og ridderne (skutilsveinene). Etter at lendmannsverdigheten ble avskaffet (1308) var h. fellestittel for alle med ridderverdighet, og h. ble fortsatt brukt om de fremste innen den gamle adelen, f.eks. riksrådsmedlemmene, fram til 1660. Riddernes hustruer ble før reformasjonen titulert fru, som deretter ble vanlig tittel for alle gifte adelige kvinner.
'''Hr.''', ''her'', ''herr'' ble fra [[1277]] brukt om medlemmene av de øverste rangklassene i [[hirden]], [[baron]]ene ([[Lendmann|lendmennene]]) og [[ridder]]ne ([[skutilsvein]]ene). Etter at lendmannsverdigheten ble avskaffet ([[1308]]) var hr. fellestittel for alle med ridderverdighet, og hr. ble fortsatt brukt om de fremste innen den gamle adelen, f.eks. riksrådsmedlemmene, fram til 1660. Riddernes hustruer ble før reformasjonen titulert ''fru'', som deretter ble vanlig tittel for alle gifte adelige kvinner.


I middelalderen hadde geistlige blitt titulert sira i Norge, men utover 1400-tallet forekommer h. stadig oftere, og etter reformasjonen ble h. vanlig geistlig embetstittel. S.I.
I middelalderen hadde geistlige blitt titulert ''sira'' i Norge, men utover 1400-tallet forekommer hr. stadig oftere, og etter reformasjonen ble hr. vanlig geistlig embetstittel. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Titulatur|{{PAGENAME}}]]