Sideversjon per 23. jun. 2008 kl. 23:46 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Indremisjonsforeninger, organiserte legmannsgrupper som arbeider for økt religiøs interesse og vekkelse innenfor statskirkens grenser. Dannelsen av i. ble i Norge særlig et resultat av h...)
Indremisjonsforeninger, organiserte legmannsgrupper som arbeider for økt religiøs interesse og vekkelse innenfor statskirkens grenser. Dannelsen av i. ble i Norge særlig et resultat av haugianismen og internasjonale impulser. I den første tiden var de særlig konsentrert i byene, der man mente behovet for «indre misjon» var sterkest. Flere i. ble dannet som motvekt mot virksomhet fra dissentere (s.d.). I. var ikke avhengige av det geistlige embete, men flere prester og teologer var positive eller direkte virksomme. En sentral skikkelse i indremisjonsbevegelsen gjennom siste del av 1800-tallet var teologiprofessor Gisle Johnson (1822–1894).
Kjennetegn på i.s virksomhet var offentlige møter eller såkalte bibellesninger i privathjem og i egne eller leide lokaler, kolportørvirksomhet med salg og utdeling av religiøs litteratur, husbesøk og sosial omsorg. I. kunne alene eller sammen med andre engasjere emissærer. I. forutsatte registrert og aktivt medlemskap, samt demokratisk valgt lederskap. De første i. ble etablert i Skien og Kristiania i 1853, deretter kom Sarpsborg (1855), Tromsø (1858), Drammen (1860), Bergen (1863) og Bodø (1864). I. kunne slutte seg sammen i regionale «kretser», regionale «selskaper» (f.eks. Langesundsfjordens Indremisjonsselskap, 1866) eller landsomfattende fellesskap, som Lutherstiftelsen i Kristiania (1868) (se også legmannsbevegelse). A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
