Leksikon:Jordavgiften 1802: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Jordavgiften 1802. Ved forordn. 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Jordavgiften 1802. Ved forordn. 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). J. skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderi­kommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i Riksarkivet.
'''Jordavgiften 1802'''. Ved forordn. 1. okt. [[1802]] ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt [[Finnmark]]. Samtidig ble ''[[Leksikon:leilendingsskatten|leilendingsskatten]]'' forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderi­kommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i [[Riksarkivet]].


J. ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. K.J.
Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til [[1815]]. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. {{sign|K.J.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Avgifter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:1802|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Riksarkivet|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 23:31

Jordavgiften 1802. Ved forordn. 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderi­kommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i Riksarkivet.

Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. K.J.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.